Ikke gjør Bleikvasslia til et sted man bare vokser ifra

---

Dette er et leserinnlegg. Innholdet står for skribentens regning.

---

Hemnes kommune står foran en historisk omstilling der det foreslås å fjerne mellomtrinn og ungdomstrinn i Bleikvasslia og lage oppvekstsenter. Er dette virkelig veien vi vil gå?

Bleikvassli skole vil i årene fremover være en fådelt skole med få lærere. Men det er ikke noe nytt for bygda – og det er ikke nødvendigvis negativt. Små skoler kan gi et unikt læringsmiljø der elevene får tett oppfølging, og der lærerne kjenner hver elev godt. For mange barn er dette en styrke, ikke en svakhet.

Argumentet om at det er «best for elevene» å gå på en større skole må vurderes kritisk. Et større fagmiljø gir flere lærere, men ikke automatisk bedre læring eller trivsel. For mange barn kan overgangen til en større skole være krevende, og de mister tryggheten og fellesskapet i nærmiljøet sitt. Det som på papiret kalles et «robust fagmiljø» kan i praksis bety lengre reisevei, mer stress og mindre tid sammen med familien.

For Bleikvasslia betyr forslaget at barn fra 5. trinn og oppover må sendes ut av bygda. Det gir lengre skoledager, mer busskjøring og færre muligheter til å delta i fritidsaktiviteter og fellesskap i bygda. Skolen er hjertet i Bleikvasslia, og når hjertet svekkes, svekkes også pulsen i lokalsamfunnet.

Vi stiller også spørsmål ved hvorfor det nå skal være «en god løsning» å flytte elever fra Bleikvasslia til en annen skole fra 5. trinn, når vi gang på gang har hørt at dette ikke har fungert godt for elever fra Bjerka som sendes til Korgen. Hvorfor skal dette plutselig gå bedre for våre barn? Dette gjelder barna våre, og de fortjener trygghet og forutsigbarhet – de er ikke et eksperiment.

Det hevdes at en større og mer samlet skole vil gi et bedre læringsmiljø. Men for Bleikvasslia er dette et paradoks: Ved å fjerne mellomtrinnet blir miljøet mindre og mer sårbart for de yngste. I dag lærer de minste av de eldre – både faglig og sosialt. De ser opp til dem i friminuttene, de leker sammen og de får trygge rollemodeller som gjør skolehverdagen rikere. Det gode miljøet fører også til at flere av lærerne hos oss velger å kjøre forbi både en og to og tre andre skoler for å komme til sitt foretrukne arbeidssted. Tverrfaglig samarbeid på tvers av klassetrinn skjer jevnlig ved vår skole og er en viktig kilde til læring og trivsel. Fjerner vi mellomtrinnet, mister de yngste en viktig del av sitt læringsmiljø, og vi risikerer å gjøre skolen mer ensom for dem som blir igjen.

Når potensielt mellomtrinn og ungdomstrinn forsvinner i Bleikvasslia, svekkes det faglige samarbeidet og muligheten for kollegial støtte på tvers av alderstrinn. Det som i dag gir oss lærere faglig bredde, forsvinner.

Et oppvekstsenter kan være en god løsning enkelte steder, men barnehage og skole har ulike rammeplaner og pedagogiske mål. Å samle dem i samme bygg uten å ha fysisk plass og en tydelig plan kan føre til støy og uro i læringsmiljøet for elevene. I dag brukes gangarealet aktivt til høytlesning, gruppearbeid og stilleaktiviteter. Støy og trafikk fra barnehagebarn vil forstyrre undervisningen og svekke kvaliteten, ikke styrke den.

Skoleveien må også tas på alvor. Veien fra Bleikvasslia er svingete og smal, og deler av strekningen mangler mobildekning. Om vinteren gjør snø, is og mørketid forholdene ekstra krevende. Allerede i dag sitter noen av elevene opp mot 45 minutter på skolebussen hver vei. Hvis mellomtrinn og ungdomstrinn flyttes, blir reisetiden enda lengre. Det er ikke forsvarlig å pålegge barn så lange og krevende skoleveier – særlig ikke de yngste. Lange reiser gir ikke bare mindre tid til lek og fritid, men kan også gå ut over læringsutbytte og trivsel. Med dette mener vi slitne, ukonsentrerte og umotiverte elever.

Rapporten peker på økonomiske besparelser og «mer robuste fagmiljøer». Men hva med de sosiale og menneskelige konsekvensene? Hva med rekruttering av barnefamilier til bygda? Hva med verdien av korte, trygge skoleveier og en oppvekst i nærmiljøet?

Bleikvasslia er allerede et sårbart sted. Hvis vi fjerner 2/3-deler av skoletilbudet her, reduserer vi også sjansen for å opprettholde bosetting og livskraft i bygda. Det som i dag kan se ut som en økonomisk nødvendighet, kan på lang sikt koste oss mer – i form av fraflytting, svekket tilhørighet og tapte muligheter for lokal utvikling.

Vi som bor her, forstår behovet for omstilling. Men vi ber politikerne om å se på helheten – på barns hverdag, på bygdas framtid, på kommunen som helhet. Når kommunestyret skal fatte vedtak i desember, håper vi de velger en løsning som gir Bleikvasslia en skole å vokse med – ikke en skole å vokse ifra.

Lærerne ved Bleikvassli skole