Hvem bygges Fremtidens Hemnes for?

 

---

Dette er et leserinnlegg. Innholdet står for skribentens regning.

---

Jeg klarer ikke å skjønne hvorfor eller hvordan Fremtidens Hemnes har blitt en debatt om kutt i eldreomsorg, helsetjenester og nedleggelser av skoler, barnehager og fritidstilbud til våre barn. Kanskje alle vi som engasjerer oss i denne debatten bør ta oss en pustepause og tenke over hvorfor prosjektet Fremtidens Hemnes dukket opp og ikke minst hvem som er Fremtidens Hemnes?

Siden kommunedirektøren har kjørt seg fast i ett spor administrasjon gikk opp for lenge siden, og som det virker fryktelig vanskelig å komme seg ut av, så tar jeg meg friheten og lufter noen alternative tanker som jeg håper våre folkevalgte kan ta med seg og gruble videre på.

For det første hvilken fremtid har Hemnes kommune dersom vi ikke lykkes med å skape attraktive miljøer med bolyst og ett nødvendig innslag av offentlige tjenester i hele kommunen. Dersom vi ønsker å skape en kommune hvor alt skal dreie seg om å samle alt rundt ett kommunesenter, så har ikke lenger Hemnes kommune noen fordeler som man ikke kan få mer og bedre av hos våre naboer på Mo og i Mosjøen.

Er det slik vi ønsker det eller er det å bygge opp under alt det unike vi har i Hemnes som ikke våre naboer kan måle seg mot vi bør ha fokus på? Jeg er selv både født og oppvokst i Korgen, men er hellig overbevist om at tanker om å flytte elever, sykehjemsplasser, fritidstilbud, legekontor o.l. fra Hemnes, Bjerka, Finneidfjord eller Bleikvasslia til Korgen vil være ett feilgrep i forhold til ønske om befolkningsvekst og videreutvikling av Hemnes kommune. Sentralisering og nedbygging av bygdene rundt omkring i kommunene vil være starten på nedturen for kommunen og det vil ikke minst også være svært negativt for Korgen i det lange løp.

Greit nok at Hemnes kommune har lidd under dårlig økonomisk styre og feilvurderinger i forhold til pengebruk over lengre tid. Dette må selvsagt ryddes opp i

og man må naturligvis kutte kostnader, men hvor skal man starte og hvilke kostnadskutt gir faktisk økonomisk effekt? Ett annet spørsmål som man her har viet alt for lite tid i debatten er hvorfor vi har havnet i denne situasjon. At våre økonomiske problemer skyldes en framskrivning av barnefødsler og uheldig demografisk utvikling er ikke bare et blindspor, men også direkte feil. Selvsagt er dette momenter som påvirker det totale bildet uheldig, men dette er snarere et resultat og ikke en årsak. Hvorfor er det ikke flere som setter fingeren på at kommunen vår rett og slett har hatt alt for dårlig økonomisk styring og at vi har brukt penger vi ikke har hatt mulighet til å bruke? Hele årsaken til uføret er at vi ikke har hatt kontroll og da tør jeg påstå at det ikke er kostnadsbruk på helse, omsorg og oppvekst som har vært den store synderen!

Jeg skal på ingen måte påstå at jeg sitter på alle svarene og jeg tror det vil være ett langt lerret å bleke for å få kontroll på kommunens økonomi. Det jeg imidlertid våger å påstå er at de absolutt siste plassene man skal og bør kutte i tjenestetilbud er overfor de svakeste i samfunnet. Det finnes naturligvis muligheter for å forbedre tjenestene både innenfor helse, omsorg og oppvekst, men når endringer drives frem utelukkende av økonomiske hensyn så vil aldri tjenestene kunne bli bedre.

I denne sammenheng vil jeg derfor løfte et forslag om at man først og fremst ser på ALT annet enn helse, omsorg og oppvekst.

De grep som til nå er lansert i fremlegget om Fremtidens Hemnes har jeg ekstremt liten tro på vil føre til de store kostnadsreduksjonene. Om man leser gjennom det som er foreslått ser man at absolutt alle forslag også medfører en kostnad i form av ombygging, oppussing og omstilling. Her vet vi også av erfaring at kostnader som benyttes i slike modeller om ombygging av gamle bygg alltid overskrides på grunn av ukjente faktorer. Når vår hovedoppgave er å kutte i pengebruk, så virker det totalt meningsløst å fatte vedtak som fører til betydelige kostnader i håp om at man på sikt skal kunne kutte kostnader. Hadde enda kostnadskuttene vært troverdige og trygge, samt at kostnadsøkningene hadde vært minimale, men det er det stikk motsatte som er lansert av administrasjon.

Det finnes mange forslag som både kunne og burde vært løftet frem av både kommunens administrasjon og av våre politikere som helt sikkert vil kunne føre til vesentlig bedring i kommunens økonomi. Jeg klarer ikke å tenke meg til noen tiltak som vil være like radikale som de forslag som ligger på politikernes bord i dag med nedleggelse av skoler, barnehager, legekontorer, omsorgsboliger og fritidsklubber. Av mindre radikale forslag som kunne vært utredet før man angrep de svakeste, de som vi heller burde økt innsatsen for, kan jeg nevne f.eks.;

1.  Selg unna alt av maskiner og utstyr kommunen eier knyttet til drift eller vedlikehold, opp mot tjenester som kan kjøpes på det åpne markedet.

2. Kutt samtlige stillinger relatert til drift og vedlikehold i kommunen, kanskje med unntak av renhold. Renhold kan også kuttes dersom man finner tjenestetilbydere som kan levere tjenesten rimeligere i det åpne markedet.

3. Teknisk etat kan reduseres totalt til ett par økonomstillinger som administrerer innkjøp av tjenester. Her må vi gjerne beholde noen med teknisk innsikt til å administrere og følge opp disse innkjøpte tjenestene.

4. Finne frem effektiviseringsspøkelset ovenfor alle øvrige som har sitt daglige virke på kommunehuset. Her kan man sikkert kutte en del stillinger med arbeidsoppgaver som ikke er 100% lovpålagte. I tillegg er det også arbeidsoppgaver som kan flyttes ut i organisasjon for å utnytte ledig arbeidskapasitet som f.eks. av administrasjon hevdes å finne ute i skolene.

5. Iverksette umiddelbar stopp på meningsløs pengebruk fra politisk side, som de senere år har vært presentert i media gjennom eiendomskjøp, usikrede lån til næringsaktører osv.

6. Kutt alt av tilskuddsordninger som ikke er lovpålagt til kommunens innbyggere i form av støtte til private initiativ o.l. frem til vi faktisk har råd til å bruke fellesskapets penger til å støtte enkelte.

Absolutt ingen av disse nevnte tiltakene vil etter mitt syn være like radikale som de administrasjon har lagt frem som forslag i forhold til oppvekst, helse og omsorg.

Hvilket debattklima skal vi ha i Hemnes denne høsten?

I tillegg til denne typen sparegrep kan man selvsagt også heller spe på med inntekter istedenfor å jage skattebetalende innbyggere ut av kommunen. Noe jeg personlig kan bekrefte vil skje dersom noen av forslagene i dagens Fremtidens Hemnes vedtas. Jeg vil da ta mine skattepenger med meg til en kommune hvor de ser behov for å bruke penger på de riktige tingene. Inntektsøkninger kan helt sikkert finnes gjennom mange tiltak i form av å øke husleier på kommunale bygg som ikke benyttes av kommunen, avgifter og gebyrer som kommunene selv er herre over, innføring av eiendomsskatt til privatpersoner osv.

La meg her være tydelig på at jeg personlig mener at kommunen har nok inntekter fra før og at det etter mitt syn er utelukkende dårlig økonomisk styring som gjør at man nå sitter i uføret. Jeg er overhodet ikke tilhenger av økte skatter og avgifter, men når det gjelder å hoste opp løsninger som er mindre radikale enn å rasere oppvekst og levevilkår, som jeg mener skolenedleggelser og kutt i helsesektoren vil føre til så er også tanker som eiendomsskatt verdt å hive inn i debatten.

Hemnes kommune har ifølge SSB 2383 boligeiendommer og 992 fritidseiendommer. Innfører kommunen eiendomsskatt med opptrapping til 4 promille på disse, så vil man sitte igjen med om lag 26 millioner i merinntekter (2025 kroner). Basert på et forsiktig anslag på gjennomsnittlig eiendomsverdi. For oss som bor her eller har eiendom i kommunen og dermed må betale dette vil skatten i snitt utgjøre om lag 7.500 kr per enhet. Dette utgjør 625 kr pr måned. Selvsagt ikke småpenger for alle, men for de aller fleste, så er dette midler som relativt enkelt kan omdisponeres. Målt opp mot «kostnaden» kommunedirektøren foreslår å belaste våre barn med, så er dette småpenger.

Fellesnevneren for samtlige av disse alternative eksemplene på sparetiltak og inntektsøkninger nevnt ovenfor er at man ikke påfører kommunen noen varige mèn. Alle disse elementene kan omgjøres dersom kommunen i fremtiden skulle få råd til det. Vedtak i forhold til oppvekstsektoren med nedleggelse av skoler, barnehager og fritidsklubber vil derimot påføre bygdene i kommunen vår uopprettelig skade. I tillegg stor usikkerhet knyttet til om de forskjellige forslagene som er lagt frem om skolestrukturen gir noen som helst økonomisk effekt dersom kostnadsøkninger og bortfall av inntekter oppveier de teoretiske besparelsene.

Det som løftes frem som den store stygge ulven og brukes som skremselspropaganda er trusselen om ROBEK-listen. Med de forslag som er lagt frem til nå, så havner vi på ROBEK-listen. Her er det bare ett spørsmål om når, men er det så fryktelig ille? En kommune som havner på ROBEK-listen mister sin økonomiske selvstendighet og må ha Statsforvalterens godkjenning for å ta opp lån, inngå langsiktige leieavtaler og vedta årsbudsjettet sitt. Med tanke på den økonomiske styringen som har vært i Hemnes kommune de siste årene, samt de sakene som har vært løftet frem i media om noe merkelig pengebruk på kjøp av eiendommer o.l., så høres ROBEK ut som en bedre løsning enn den frie styringen vi har i dag.

Det andre skremselsargumentet som benyttes er at Hemnes kommune blir sammenslått med Rana og det vil i alle fall ikke være positivt for bygdene. Jeg kan imidlertid ikke tenke meg til at noen i Rana skulle ville ha Hemnes innlemmet i sin kommune. En eventuell tvangssammenslåing vil vi ikke være herre over uansett om administrasjonens forslag vedtas eller ikke. Skulle vi mot formodning havne i den situasjon så vil Hemnes kommune ha ett mye bedre utgangspunkt om vi fortsatt har småskolene og en desentralisert omsorgssektor.

Jeg håper debatten fremover heller vinkles mot hva og hvor mye kan vi kan kutte av kostnader andre steder i budsjettet for å styrke tilbudene til våre syke, våre eldre og ikke minst oppveksttilbudene til våre barn, fremfor debatt om nedleggelser og kutt i helse, omsorg og oppvekst.

Det er tross alt våre barn og unge som er Fremtidens Hemnes!

Jarle Berg-Oksfjellelv