Det gjør vondt
Dette er en lederartikkel. Den gir uttrykk for Avisa Hemnes’ holdning.
Vi har snakket om Framtidens Hemnes i flere tiår. Kassa har gang på gang vært tom, og da kommer det selvsagt: Vi må spare penger.
Alle vet at vi må spare. Men meningen om hvordan, deler oss ofte opp – ikke bare etter partilinjer, men etter postnummer.
Det er kanskje ikke så merkelig. Det er alltid lettere å ta fra noen andre enn å gi fra seg noe selv. Men det gjør vondt når viktige brikker i lokalmiljøet står i fare.
Når Hemnesberget trues med å miste skole, legekontor, institusjonsplasser, bibliotek og svømmebasseng, er første tanke selvsagt at dette kan man ikke akseptere. Når Bjerka og Finneidfjord risikerer å miste både skole og barnehage, og SFO henger i løse lufta, da reagerer folk. Og når Bleikvassli – som allerede er nesten halvert siden 1990 – står i fare for å miste skoleklasser, da gjør det vondt.
Det skaper raseri, redsel, sorg og oppgitthet. Ofte alt på én gang. Neste steg blir gjerne å finne noen å skylde på.
I sosiale medier er det så langt administrasjonen som får skylda. Årsaken er at kommunedirektørens innstilling ligger til grunn. Men bak den ligger flere konsulentrapporter, bestilt av politikere som har ønsket flere svar før de tar de vanskelige beslutningene. Kanskje har de drømt om at et nytt svar skulle dukke opp – et svar som løste alt. Det gjorde det ikke. Og det er ikke administrasjonens skyld.
Det er heller ikke korgværingenes skyld, selv om de ofte blir beskyldt for å stjele til seg alt med grådige hender. Faktum er at det hverken er administrasjonen eller Korgen som står bak dette. Men de står lagelig til, og det er enkelt å skylde på noen uten navn og ansikt.
En lang rekke eksterne rapporter har konkludert med det samme: Det er billigere med én skole enn fem. I privatøkonomien ville vi ikke blunket, men logikken gjør ikke mindre vondt av den grunn.
Hemnes skal spare 40–50 millioner samtidig som vi blir færre unge og flere eldre – akkurat som resten av landet. Hvordan i all verden kan vi løse det uten smerte? Kan ikke kuttene tas av andre?
Noen foreslår å sparke administrasjonen. Andre å slå oss sammen med Rana. Ingen av disse grepene gir oss fem skoler, to legekontor, to basseng, to bibliotek og to fullverdige eldresentre.
Og det vil neppe gjøre mindre vondt.
Våre politikere må ta vonde valg i høst, pest eller kolera. De tar denne vonde jobben for oss, vi som valgte dem. De fortjener strengt tatt heiarop framfor hat.
