Ungdom skal gi Hemnes farger – starter spleis for å forskjønne kommunen

Kulturskolelærer Yvonne Rosten vil fargelegge Hemnes – vegg for vegg. Sammen med elevene sine drømmer hun om å gjøre grå flater til levende møteplasser, og nå håper hun folk vil støtte spleisen som kan gjøre planene til virkelighet.

Rådhuset i Korgen har allerede fått streetart. I Mo i Rana står Blomsterpiken i undergangen mot Havmannen – nylig reparert etter at vandaler sprayet hakekors. Nå drømmer kulturskolelærer Yvonne Rosten og elevene hennes om å gi Hemnes enda flere farger, og hun har opprettet en spleis for å få det til.

Pengene skal gå til maling, materialer, lift, stillas, mat til elevene – og til å lønne veiledere. Midlene går ikke til henne personlig, men overføres til en egen konto i Hemnes kulturskole og er øremerket prosjektet.

– Vi har prøvd i det vide og brede å søke midler, men det viser seg å være en umulig sak. Derfor inviterer vi dere som bryr dere om Hemnes til å støtte prosjektet, sier hun.

Fra grå vegger til farger

– Jeg har brent for streetart bestandig. Det er så trasig med alle de grå veggene rundt omkring, sier Yvonne med entusiasme.

Hun har mange områder i tankene allerede, og peker på den sørvendte jernvare veggen som vil være med å gjøre sjølinjen og festivalområdet finere for både besøkende og beboere på Hemnesberget.

– Det hadde vært naturlig med en fargeeksplosjon der, noe som kan speile musikken og livet i gata.

Støttemuren ned til bensinstasjonen på Hemnesberget og rådhusveggen som kan knyttes til elva og laksen nevnes videre. Og ikke minst: gjødselkummen på Sund. Bonden Robin Sjøgård har gitt grønt lys til å la henne og elevene gjøre den om til en gigantisk sjokoladekake – et prosjekt hun ønsker å starte på om spleisen gir rom til det.

– Jeg ser for meg en stor kake, med en liten flue som setter seg på toppen. Litt humor, men også litt alvor, humrer kunstneren og sikter til at innholdet er «bondens gull» med næring til åker og eng, samt til fluene.

Blomsterpiken – og hakekorsene

Blomsterpiken i Rana ble malt i 2021, som Havmannens kjæreste. Elevene la ned hundrevis av timer, Yvonne sydde elementene sammen, og resultatet ble et av byens første store gatekunstverk. Da den nylig ble rammet av hærverk, oppdaget hun hvor mye den faktisk betyr for folk.

Hakekors ble sprayet både midt i ansiktet på piken og over teksten på veggen.

– Jeg hadde aldri tenkt at den teksten skulle bety så mye for folk. Det er liksom Havmannens hyllest til Blomsterpiken. Folk føler seg litt møtt, bare av en tekst. Mange kom bort og sa hvor sterkt de reagerte da hakekorset sto der.

Rosten brukte flere dager på å male over skadene.

Yvonne mimrer tilbake til da Blomsterpiken først ble laget: Midt under maleprosessen kom en gutt syklende gjennom tunnelen og ropte: «Dere er fantastiske!»

– Elevene lyste opp. – Da skjønner du at dette er viktig, ikke bare for voksne, men også for ungdom, poengterer hun.

For Yvonne er streetart først og fremst kunst som treffer folk i hverdagen.

– Det er en stor terskel for mange å gå på galleri. Streetarten er så folkelig. Den møter folk der de er. Tunnelen ble opplevd som litt skummel før – nå er den en møteplass.

Hun har senere fått høre at en tunnel i Trondheim er blitt inspirert av Blomsterpiken. – Det er artig når kunsten møter folk der de er.

Generasjoner og fellesskap

Yvonne er opptatt av at de som vokser opp nå skal få sette sitt preg på omgivelsene.

– Det kommer noen etter oss, noen som skal ta over. Vi skal ha det vakkert rundt oss, og de unge skal få kjenne på medvirkning, nikker kulturskolelæreren.

For å få det til på en god måte, vil hun også ta med seg noen av de eldre elevene fra Rana kulturskole. De er rutinerte og kan være med på å kvalitetssikre arbeidet, samtidig som de gir trygghet til de yngre.

– Det er mye artigere for meg å ha med elever enn å gjøre dette alene. Vi ler og nynner, og det er givende å jobbe sammen på tvers av alder. Vi har så godt av det.

Rosten ser hvordan elevene vokser – både der og da, og på lengre sikt. Noen har blitt tatovører, andre driver med streetart, mens andre igjen har tatt med seg erfaringen inn i helt andre kunstformer.

– Det er viktig å vite hva det innebærer om man ønsker å bli kunstner, sier hun, og peker på at det handler like mye om å sette seg mål og tåle motstand, holde ut og fullføre.

Elevene må også lære å gi slipp på «min ting» og se at kunstverket tilhører fellesskapet. Etterpå snakker de ikke om hva de selv har malt, men om hva de fikk til sammen. På Mo har hun hatt elever fra 11 til 70 år. – Generasjoner som skaper sammen gir enorme effekter: gode samtaler, overføring av erfaring – og ja, litt terapi i følge Yvonne.

Humor og alvor hånd i hånd

Rosten liker å blande alvor og lek. Ved kommunehuset i Hemnes fikk Kamkake-debatten en humoristisk kommentar i veggmaleri, en idé som kom fra en av elevene. Et annet sted står en gruppe i OnePiece og stirrer ned i mobilene – en liten samtidskommentar.

– Jeg liker å løfte fram folk og hjelpe dem til å blomstre og skape noe som blir til det beste for mange, sier hun.

For å realisere nye prosjekter trengs midler. – Kunstnere lever ikke på luft og kjærlighet – eller en vinflaske i ny og ne. Jeg drikker jo ikke vin engang ler hun før hun oppsummerer:
– Vi trenger penger til materialer, maling, veiledning, lift, stillas – alt det praktiske, sier hun.

Yvonne forklarer hvorfor spleisen står i hennes navn: Det var umulig å knytte den direkte til kulturskolens prosjektkonto. Pengene overføres dit etterpå, og disponeres ikke av henne personlig.

Nå håper hun på et bredt spleiselag og sender ei oppfordring til sanitetsforeninger, Mental Helse Hemnes, lokalbanken, næringsliv og privatpersoner om å bidra.

 – Dette handler om tettstedsutvikling. Det skaper møteplasser, gir unge mestring og bygger stolthet, avslutter den engasjerte damen. Lenke til spleisen finner du her:

https://www.spleis.no/project/447072

Eller delt på Yvonne sin Facebookside.