Bør Hemnes bli del av Ranfjorden kommune?
Dette er et leserinnlegg. Innholdet står for skribentens regning.
I august hadde jeg to lengre opphold i Lofoten og Vesterålen. Jeg snakket med mange. En ting som overrasket meg, var hvor avslappet folk var til kommunegrenser. Sånn er det visst ikke i Hemnes.
Alle jeg pratet med i nord, ville bevare livskraften i sine lokalsamfunn. Hva kommunen heter eller hvor grensene går, var mindre viktig. De fleste antok at 11 kommuner med tiden vil slå seg sammen til to: Lofoten kommune, og Vesterålen kommune.
Kommunegrenser er et barn av sin tid. Når samferdsel, bosetting og næringsstruktur endrer seg, og teknologien skaper en ny verden, får de gamle grensene mindre betydning. Hvorfor forsvarer vi dem likevel så inderlig? Er det ikke andre tema som er viktigere?
I 2023-programmet til Hemnes MDG løftet vi fram livskraften i Bleikvasslia, Korgen, Bjerka, Finneidfjord og Hemnesberget:
«Blomstrende lokalsamfunn er en grønn grunnverdi. Lokal tilhørighet, dugnadsånd og mangfoldige aktiviteter bør verdsettes, dyrkes og gjerne styrkes. Våre fem tettsteder har hver sin historie og identitet. En variasjon formet av næringshistorie så vel som geografiske forskjeller.»
Jeg ønsker at hvert lokalsamfunn skal få beholde sin livskraft. Når skolene på Finni og Bjerka foreslås nedlagt, mens kun én barnehage skal stå igjen, er min respons at vi bør vurdere også andre løsninger. Er det ikke mulig å få til et felles Oppvekstsenter, med barnehage, SFO og 1-4 skole?
Samtidig burde vi åpne oss for spørsmålet om dagens kommunegrenser er beste måten å sikre en god framtid? Vil ikke en storkommune med definert sentrum både frigjøre ressurser, og fjerne grunnlaget for 60 års strid?
La oss være ærlige. Da Hemnes ble etablert i 1964, ble kommunens største tettsted, en vital småby med urbant preg, definert som utkant. Det fikk konsekvenser. Rådhuset kunne selvsagt havnet her, men gjorde det ikke.
Siden da har folk levd med frykten for at også det som var igjen, ville bli fjernet. Jeg er blant de som har tenkt at det ikke ville skje. Inntil nå i sommer, da jeg innså at jeg har vært for godtroende.
Vi som sitter i kommunestyret, har forstått at Hemnes har store utfordringer. Sparekontoen er nesten tom, og forbruket er altfor høyt. Da har vi ikke annet valg enn å stramme inn livreima. Jeg har forsøkt å være positiv, fordi jeg tenkte at vi alle måtte ta et felles ansvar – der vi forsøkte å finne løsninger som opprettholdt balansen mellom kommunens ulike deler.
Desto mer skuffet ble jeg, da forslaget kom på bordet. De hadde dessverre rett, mine skeptiske sambygninger. Var det virkelig noen som trodde at folk på Hemnesberget ville godta at både ungdomsskolen, bassenget, legekontoret, helsestasjonen og sykeheimsplassene forsvinner?
Forslaget sparket i gang nye tanker. Hvorfor skal vi endre masse strukturer internt i kommunen, men ikke diskutere kommunegrensene? Hvis vi skal vurdere strukturendringer, da bør vi sannelig også heve blikket og se på Ranaregionen som helhet.
Brytningene mellom Korgen og Hemnesberget ville kjapt løst seg, i en storkommune. Som Utskarpen kunne vi dyrket hver vår egenart, i visshet om at Mo uansett er senteret. Ja, vi trenger jo ikke stanse ved Rana. Hva med Nesna, Træna og Lurøy? En geografisk spennende kommune, fra svenskegrensen til øyriket, og fortsatt fra evig snø til smul sjø.
Uansett hva vi velger å gjøre, vil vi kjenne på både/og-følelser. Fordelen med en storkommune er at det vil spare administrative ressurser, og dermed frigjøre muligheter til å utvikle gode tjenester der folk bor. Framfor å slåss om de samme fagfolkene, kunne oppgavene blitt ivaretatt fleksibelt og på tvers av gamle grenser. Jeg tror våre fem tettsteder kunne blomstret i en sånn verden.
Svein Hammer
