Avisa Hemnes
4 minutter lesetid

Interessant kåseri om utvandring fra Helgeland til Amerika


Dette er et leserinnlegg. Innholdet står for skribentens regning.


I år er det 200 år siden utvandringen til Amerika starta (1825). Dette ble markert i vår kommune med kåseri av Bjørn Finnes 3.sept på Hemnes bygdetun under årets Kulturverndager. Kåseriet var i regi av Helgeland Museum, i samarbeid med organisasjonen Slekt og Data. Dette er en frivillig organisasjon, og Bjørn Finnes er leder for avdelinga i Nordland. Han jobber til daglig som arkivar hos Nordland fylke.

I Norge fikk folk kunnskap om Amerika via fiskere som fiska på bankene ved New Foundland. I tillegg var det mye sjøfart mellom Norge og Storbritannia, og nordmenn fikk høre om Amerika via slaver og fanger.

Den første båten med norske utvandrere dro fra Stavanger 4. juli 1825. Det var seilskuta «Restauration» med Cleng Peerson som kaptein. Båten var fem meter bred og 16 m lang, og ombord var 52 kvekere. De brukte 98 døgn før de var framme.

Utvandringen skjedde i bølger, og vi regner at pionerreisene skjedde fra 1825 – 1850. Seinere i bølger fra 1850 – 1865, 1866 – 1879, mens hovedbølgen fra Norge dro i tidsrommet 1880 – 1893.

Herfra reiste mange fra Hemnesberget og videre til Trondheim. Derfra til Hull eller Liverpool i England, og så til Amerika. Noen reiste til Montreal og Québec i Canada, og så derfra med tog.

Den første vi vet om som reiste her fra Hemnes, var Nils Johannesen fra Oterbranden (Branna), ved Hemnesberget i 1861. I 1866 dro en fregatt fra Bodø med 466 utvandrere, derav mange fra Hemnes. Båten gikk til Québec i Canada.

De som reiste over dammen slo seg sammen i klynger, de reiste til slekt, sambygdinger og venner. De fikk kjøpe et jordstykke på 160 acre, 647 dekar for 18 dollar. Dette måtte de betale innen fem år. Prisen for en båtbillett var fra 1 – 3 månedslønner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I tidsrommet 1893 – 1899 ble det nedtur med krise i USA. Noen returnerte til Norge, mens andre red av stormen. Med seilskipene tok reisen til Amerika 7 – 10 uker, men da dampskipene overtok etter år 1900, tok turen kun 7 – 10 DØGN! Fra 1915 – 1925 innførte USA innstramming i innvandringen med kvoter.

Flest nordmenn slo seg ned i Minnesota, noen færre i statene Wisconsin og Nord -Dakota. Vi regner at minst 824.000 norske kvinner og menn dro til Amerika i årene fra 1825 – 1925. Enkelte år dro hele 25.000, men etter 1925 dabbet utvandringen av.  Selv om nesten én million reiste fra Norge til Amerika i dette tidsrommet, så steg allikevel folketallet i Norge fra én million til tre millioner! Idag er det like mange norskættede i Amerika som det er innbyggere i Norge!

Bjørn Finnes sa at ca 25 prosent av de som utvandret kom tilbake, 64 prosent av de som reiste arbeidet i landbruket. De reiste ikke bare på grunn av fattigdom, det er viktig å presisere, men de reiste også på grunn av mulighetene. Også lærere og håndverkere reiste, og etter år 1900 reiste mange enslige kvinner til slekta. Bjørn sa at cirka 1.300 reiste fra det som idag er Hemnes kommune.

Tilleggsinfo:

1). Harald Brygfjell sier at det i Leirskardalen bodde 300 personer på 1800 tallet. 100 stk derfra reiste til Amerika!

2). Per Kristian Steinmo informerte meg om at pionérbåten het «Restauration», og at kapteinen het Cleng Peerson.

Jan Gunnar Sande