Når vi lever mellom frykt og fakta
Dette er en lederartikkel. Den gir uttrykk for Avisa Hemnes’ holdning.
Valgdagen er forbi, resultatene er kommet. Noen er skuffet, andre er glade, mange kanskje overrasket. Felles for de noen, andre og mange er at de bor i Norge, et demokrati, med Jonas Gahr Støre som statsminister. En del av disse menneskene mener vi omtrent aldri har hatt det verre, at kriminaliteten øker, velferden svekkes og at framtiden ser dyster ut. Mer vold, mer terror, mer krig. Med økte priser, boligmangel og enkelte kommunale nedskjæringer, kan mange få følelsen av at Norge «går bakover».
Vi mennesker er flinke til å lete etter problemer, selv når mye går bra. Kanskje har det noe å gjøre med at vi blir bombardert med nyheter og informasjon gjennom skjermer hele dagen. Sjeldent særlig oppløftende sådan. Det kan få oss til å tro at alt er vårt anliggende, selv om det meste slettes ikke angår oss. For hundre år siden hadde vi aldri fått vite om den jenta som ble nettmobbet av sin egen mor, politikeren som stjal de solbrillene, eller at Bianca Ingrosso angrer på boligkjøpet sitt. Og like lite nå som da har vi behov for å vite alt dette.
Alle disse nyhetene gjør noe med oss, får oss til å mene noe. Akkurat i år får vi bruk for noen av disse meningene. Stemmer er meninger. Vi har stemt på hvordan vi ønsker fremtiden vår skal se ut, og stemmene våre er i aller høyeste grad basert på hva vi har fått ut av skjermene våre de siste årene. Nyheter, valgomater, debatter, og selvfølgelig en god dose reality og influensere. I tiden før valget forsterkes vår evne til å se alt som ikke fungerer.
Og så er det kanskje lett å glemme noen fakta oppi det hele, når noen sier de ikke ønsker å sette barn til «denne grusomme verdenen».
Færre dør i terror enn før. Globalt har dødstallene knyttet til terror faktisk gått kraftig ned siden toppårene rundt 2014–2015. Vi lever lenger, er tryggere og har flere rettigheter enn noen gang før.
Historisk sett er Norge et av de tryggeste og mest stabile samfunnene i verden. Vi er også rikere enn noen gang. Til tross for prisøkninger er Norge fortsatt blant de landene i verden med høyest kjøpekraft og lavest fattigdom.
Klima og miljø får mer oppmerksomhet. Selv om utfordringene er store, har aldri så mange mennesker, bedrifter og land jobbet så aktivt med løsninger som nå.
Folk flest er fortsatt gode med hverandre. Nabohjelp, frivillighet og tillit mellom folk er fortsatt høye verdier i Norge – selv om vi sjelden snakker om det. La oss huske at Norge fremdeles er et godt og trygt land å bo i, og at vi kommer langt med litt optimisme og nestekjærlighet.
