Minneord for Arvid Tuven
12. juli er det et år siden pappa gikk bort.
I diktet «Livets kuleramme», har jeg beskrevet min far slik jeg alltid kommer til å minnes han.
Livets kuleramme
Livet er ikke alltid en tier.
Livets kuleramme veksler i mellom alle mulige tallkombinasjoner og fargenyanser.
Erfaringer, kontekst og perspektiv gir både store utslag og lette variasjoner i vår livskuleramme.
Min far var ikke (bare) en tier.
Han var min far.
En tier på å stå på sitt i diskusjoner.
En ener i å gi seg i diskusjonen, selv når poengene begynte å falme.
En tier i å hjelpe andre med praktiske gjøremål.
En toer i å be om hjelp fra andre.
En tier i å ta i bruk sin irettesettende brumlebasstemme, når det var nødvendig.
En treer i å forklare hva som utløste brumlingen.
En tier i å være stolt av sine barnebarn.
En firer i å mestre å sette ord på stolthet.
En tier i håndtverk, både tresløyd og håndarbeid.
En femmer i tålmodighet, når kunstene skulle læres bort.
En tier i å stelle i hagen og snekre på hus og hytte.
En sekser i å tilpasse aktivitetsnivå etter form og helse.
En tier i å lytte til musikk.
En syver i allsidig musikksmak.
En tier i å være plaget av sykdom og smerte
En åtter i å holde motet oppe.
En tier på å øve på å sette ord på egne følelser og ønsket om å ha mere tid.
En nier på å få dette til.
En tier på å være min far.
En far som har beveget seg på hele livets kuleramme, opp og nedturer.
Akkurat nå, har jeg en tier i å savne min pappa.
Susanne
