Fjellene våre er ikke tomme – de er fulle av liv, minner og verdi
Dette er et leserinnlegg. Innholdet står for skribentens regning.
Etter krigen skulle landet bygges opp, og i Røssåga selve symbolet på fremtidstro for Helgeland. Men det kostet. I 1957 forsvant beiteland og dyrket mark under vannmassene som fulgte med Røssvassutbyggingen. Hele livsgrunnlag gikk tapt. Vi ble lovet kompensasjon – men vi mistet landskap, historier, steder vi hørte til.
Allerede på slutten av 1800-tallet hadde The North Europe Forest & Mining Company herjet i området og tømt skogene for verdi. De tok skogen, eksporterte fortjenesten – og etterlot en historie som sjelden blir fortalt.
Nå skjer det igjen. Sjonfjellet, Toven, Koven, Krutfjellet og Våkfjellet og flere områder – områder uten «registrerte kulturminner» – blir invitert for å skape industriell vindkraft. Det gir et feilaktig bilde: At her ikke finnes verdier. At fjellene er tomme.
Men landskapene er rike på verdier – bare ikke i databaser eller kart. Her har samer og andre fjellfolk med røtter i området brukt naturen med respekt og forståelse. Her har folk sanket bær og materialer, jaktet, båret ved, fortalt historier, delt kunnskap, levd nært været og lyttet til fjellet.
Slike landskap er ikke tomme. De er fulle av minner og betydning – de er felleseie, men også grunnlag for identitet, kultur og språk. Når kommunen inviterer internasjonale aktører til å planlegge nedbygging uten å lytte til lokalbefolkningen, er det ikke fremtid de tilbyr. Det er en gjentagelse av det som skjedde på 50-tallet – og lenge før det.
Det vi ser nå, er at Norge er i ferd med å tape tillit – også internasjonalt. Jurister, naturvernere, akademikere, kunstnere, journalister og lokalfolk mobiliserer sammen. Den samstemte motstanden mot nedbygging av natur og rettighetsbrudd mot urfolk og lokalsamfunn vokser.
Dette handler ikke om å være mot utvikling. Det handler om hva slags utvikling vi ønsker. Vindkraft som presser lokalsamfunn ut og gir overskudd til internasjonale selskaper, er ikke grønn. Det er en ny runde kolonisering.
Vi må stå sammen nå. Med fjellene. Med minnene. Med muligheten til å leve her, også i framtida.
For hva koster det å bygge ned et fjell? Alt.
Hege Dalen,
Motvind Hattfjelldal/Nordland
