Unntaksfylket Nordland?

Dette er et leserinnlegg. Innholdet står for skribentens regning.

Valg av politisk styreform i fylkeskommunen er neppe noe som tar nattesøvnen fra den gjengse nordlending. Men når saken nå skal opp på fylkestinget, bør den interessere flere. Dette handler om hvordan vi kan legge til rette for mer åpenhet, mer samarbeid, mer faglighet og bedre utnyttelse av fellesskapets ressurser.

Nordland er, sammen med Akershus, det eneste norske fylket som holder fast på en parlamentarisk styringsmodell. Parlamentarismen betyr, litt forenkla, at en «fylkesregjering» (fylkesrådet), som har støtte fra et flertall (posisjonen) i fylkestinget, har rollen som utøvende organ i fylkeskommunen. Fylkesrådet har det overordna ansvaret for virksomheten i avdelingene, og innstiller til fylkestinget i politiske saker. I tillegg avgjør fylkesrådet mange saker for egen kjøl på delegert myndighet fra fylkestinget.

Alternativet er formannskapsmodellen, som er standarden i norske kommuner og fylkeskommuner. Modellen bygger på en idé om samarbeid på tvers av politiske skillelinjer, med (fylkes-)ordfører som leder for et tverrpolitisk sammensatt fylkesutvalg, eller formannskap, som det kalles på kommunenivå.

Miljøpartiet De Grønne i Nordland har programfestet å jobbe for å erstatte fylkesparlamentarismen med formannskapsmodellen. Som parti er vi opptatt av å lytte til fagfolk. Derfor mener vi fylkeadministrasjonens faglige tilrådinger bør komme tydeligere fram. I dag er saksfremlegg og innstillinger signert politikerne i fylkesrådet, og det er ofte vanskelig å vite hvor administrasjonens faglige utredning slutter og politikken begynner.

Det at administrasjonen har en mer uavhengig rolle, betyr ikke at de folkevalgte abdiserer eller frasier seg ansvar innenfor formannskapsmodellen. Tvert imot vil flere debatter og avgjørelser som i dag finner sted i internt i fylkesrådet, kunne flyttes til fylkestinget, fylkeskommunens øverste politiske organ. Samtidig mener vi det er en styrke at disse debattene og avgjørelsene skjer på grunnlag av en uhilda faglig vurdering. Det kan bidra til at de politiske partiene i større grad har en felles virkelighetsforståelse.

En konsensusorientert tilnærming med mål om brei enighet vil også være en stor fordel når fylkespolitikerne i fellesskap skal bidra til å løse utfordringene Nordland står overfor.

Økonomi er et annet argument for en omlegging. Skal vi tro de alternative budsjettene dagens fylkesrådspartier Høyre, Venstre og FrP fremmet fra opposisjon i forrige periode, er det snakk om 30 millioner årlig som kunne vært brukt til andre formål. For Nordland, som er helt i norgestoppen målt i hvor mye penger vi bruker på politikk, er det et relevant poeng.

Det finnes gode prinsipielle argumenter for og imot begge modellene. Disse prinsippene er helt fraværende når dagens fylkesrådspartier forsøker å argumentere for noe de frem til valget i fjor høst var imot. Det er fristende å vise til sittende fylkesråd for utdanning, Joakim Sennesvik (H), som selv har argumentert tungt for å avvikle parlamentarismen fordi den «bidrar til et større skille mellom posisjon og opposisjon enn i mange andre fylker og kommuner», fordi «faglige tilrådninger ikke fremkommer tydelig i sakene som leveres til fylkestinget», og fordi den er «fordyrende i forhold til om vi hadde praktisert formannskapsmodellen».

Fylkesråd Sennesviks argumenter er like gyldige i dag som da opposisjonspolitiker Sennesvik fremførte dem i 2019. Kanskje er det smaken av politisk makt som har fått de borgerlige partiene til å skifte mening?

I så fall understreker de bare problemet.

Vi i De Grønne mener viktige prinsipielle spørsmål bør møtes med like prinsipielle svar. Det gjenstår å se om dagens posisjon på fylkestinget har prinsippene i behold når fylkestinget skal avgjøre hvordan Nordland fylkeskommune skal styres.

Håkon Møller,
gruppeleder for Miljøpartiet De Grønne på Nordland fylkesting