Scenen er din!
Høst betyr oppstart av skole- og barnehageår, ny giv i kommunestyret og ny sesong i matveien. Blanke ark venter, og fargestiftene skal kvesses. Bær og sopp høstes, jaktgevær pusses og skytes inn, slaktekniver kvesses. Både de kvasseste og sløveste knivene i skuffen skal sysselsettes, hver til sine oppgaver. Her spiller struktur og rutiner en viktig rolle. Mangel på dette -også kalt venstrehåndsarbeid- kan gi uønskede utfall, som avkuttede sener og nerver i fingre. Teoretisk sett. Og noen ganger stemmer kart og terreng på en prikk.
Mikrokirurgi og håndortopedi på lokalsykehuset ble en realitet for undertegnede da en sene befant seg på feil scene. Avkappede fingersener, og -nerver må høstes (!) og sys sammen. Fagfolk er fint. Om sener ikke høstes i tide finner de fort på tøys i områder de ikke egentlig har adgang til, og lager trøbbel i form av redusert bevegelighet og styrke. Det blir krøll i systemet, og strukturene.
Sammenpusling av anatomiske fragmenter, til fungerende kroppsdeler, kan minne om å sette sammen bokstaver til ord, videre til ei helhet, en forståelig tekst. Eller politikk: små grep, kutt, påvirker helheten, på godt og vondt. Listhaug ønsker å kutte i bruken av statlige midler, finansministeren lover skattekutt for de med lave og middels inntekter, og AUF ønsker å kutte ut fraværsgrensen i videregående skole. Alle former for kutt vil påvirke bevegelighet og styrke i sine ledd. Men med faglig innsikt, rett søm og «mikrokirurgi», samt vilje til omstilling – eller opptrening, kan resultatene bli gode. Spesielt om mannskapet samarbeider mot et felles mål. – Hvert fragment på sitt vis, hvor hver nerve spiller sin egen hovedrolle, men i sum en helhet. Andre kutt kan vise seg å være feiltakelser, og nye inngrep må rette opp skaden.
Norge ønsker folk i arbeid, barn og unge i skole, og å gi de eldre liv med mening. Som naturen lever ut årstidenes sykluser, må livet tilpasses de ulike fasene. En sopp har sine krav for eksistens, og tyttebæra har sine. Men de har sin plass i økosystemet. Fravær av én art påvirker den neste. SSB oppgir et sykefravær i Norge på 6,45% i det første kvartalet i år. Sånt påvirker både i de små, lokale systemene, men også videre i de store. Som ringer i vannet. Hvilke operasjoner trengs for å øke tilstedeværelsen? Svaret er nok fragmentert, men kanskje ligger individets verdi og unike plass i systemet der som et ess i ermet? Vi er en del av en helhet, og mange trenger kanskje bare en påminnelse om dét? Å bli sett. Eller få lov til å ytre sin mening. Mennesker må kanskje- som sener- høstes i tide, for å drive bærekraftig virksomhet på sikt. Det krever mennesker som ser mennesker, og som gir rom for individuell utfoldelse.
Mens øsende regn regjerer ute og redaktøren er på ferie, kupper en «enarmet banditt» lederplass og pynter litt på sykefraværsstatistikken sin. – Med ønske om at flere individ blir sett, og «høstet». Høsten er ikke sommerens restavfall, den er strålende fargerik og matnyttig, bare vi husker å se etter.