Motvind Norge med angrep på pressefriheten

KRONIKK: Motvind Norge klaget i april inn Avisa Hemnes til Pressens Faglige Utvalg. Nå har dommen falt, Avisa Hemnes har ikke brutt god presseskikk.

Motvind er overraskende lite å se i redaktørstyrte medier. De er derimot svært så aktive på egne nettsider og benytter sosiale medier til å nå så mange lesere, lyttere og seere som mulig. Medlemmene deler villig det som produseres sentralt, de deler samme mål, å stoppe all utbygging av vindkraft.

Interesseorganisasjoner har vi gode tradisjoner for i Norge. Vi har et velfungerende demokrati og ytringsfrihet, og ikke minst har det vært trygt å mene. Å påvirke beslutningstakere er ikke noe nytt. Det kan være et viktig verktøy for at politikerne, og dermed demokratiet, skal bli tilført kunnskap og meninger fra alle hold.

Årsaken til at Motvind er så lite synlig i redaktørstyrte medier kan være flerdelt, både ønsket av Motvind selv, og en konsekvens av dårlige erfaringer fra media.

Å skrive historiene selv uten å bli stilt krevende spørsmål, uten faktasjekk, eller der man slipper å gi de man kritiserer og tildeler meninger tilsvar er selvsagt befriende lettvint. I dagens samfunn er dette fullt mulig, med blogg, videoer og utstrakt bruk av sosiale medier.

Medias samfunnsoppdrag

Media har som sitt samfunnsoppdrag å stille spørsmål, og noen ganger kritisere når maktpersoner kommer med meninger og påstander for å påvirke mennesker. Vær varsom-plakaten forankrer dette tydelig allerede fra start:

1.1. Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati. En fri, uavhengig og sannhetssøkende presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn.

1.2. Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.

Motvinds reaksjoner når jeg har gjort min oppgave har vært til dels skremmende. De går ut med høy aggresjon, og gjør det de kan for å diskreditere meg som journalist. Hadde de lykkes ville dette avsluttet min deltakelse i yrkesliv, jeg ville vært en uspiselig person å ha ansatt i et redaktørstyrt mediehus.

Informasjonsmøte med spørsmålsrunde?

La oss gå tilbake til en torsdagskveld i mars. Motvind Hemnes holder det de kaller informasjonsmøte med anledning til å stille spørsmål. Vi hadde en fyldig dekning av møtet. Temaet var en mulig vindpark på fjellområdet Toven, en gigantisk vindpark. Det var nærliggende å tro at møtet vakte interesse hos NRK, Rana Blad, Helgelendingen og kanskje Helgelands Blad, foruten Avisa Hemnes. Det viste seg at vi var alene om å dekke møtet, og det var jeg som utførte oppdraget.

Møtet ble ikke helt som jeg var vant med på informasjonsmøter. Første steg er en nøytral møteledelse, dernest at temaet belyses fra flere sider. Her var møteleder Motvinds egen kommunikasjonsleder, Gaute Grøtta Grav. Han både ledet møtet og var med og argumenterte mot vindkraft. Etter nesten to timer med argumentasjon mot vindkraft ble lokale politikere avspist med noen få minutter, og de som stilte opp var enten nøytrale eller negative til vindkraft, og høstet godt med applaus. Når ordfører til slutt ba om ordet ble han møtt med tilrop fordi han ikke sa rett ut at han var motstander mot vindkraft.

Det ble ikke åpnet for spørsmål under møtet, annet enn at arrangør og leder for Motvind Hemnes, Wivian Mediå Horseng, fikk lov til å stille et spørsmål til leder for Naturvernforbundet i Nordland, Frode Solbakken ett eneste spørsmål. Da hadde begge hatt ordet tidligere i møtet. Spørsmålet tok totalt tre minutter, Grøtta Grav sa at da hadde de ikke tid til flere.

Det er selvsagt ingenting i veien for at Motvind avholder møter og har full kontroll på både regi og innhold. Derimot måtte jeg som skulle skrive saken selvsagt klargjøre premissene for leserne våre.

Kraftig kritikk fra Motvind

Da jeg skulle skrive saken tok jeg derfor kontakt med Grøtta Grav for å stille et par spørsmål rundt noe han hevdet i møtet. Han fikk tidsfrist til klokken 10.00. Klokken 07.59 på samme morgen fikk jeg svar at det var veldig dårlig tid, men han, eller «de» som han skrev, skulle se hva de fikk til. Temaet var en gjenganger på møtet, det er viktig å si nei til konsekvensutredning. Dette var et poeng som ble trukket fram av nær sagt alle som hadde ordet på møtet. Etter mitt syn var det viktig å få svar slik at våre lesere kunne danne seg sin mening. Jeg fikk ikke svar innen klokken 10.00, og siden har jeg ikke hørt noe fra ham.

Jeg kunne ikke skrive en sak fra møtet uten å ha stilt et eneste spørsmål, eller gjort leserne oppmerksomme på den ubalansen som var i informasjonsstrømmen. Det kom masse påstander fra talerne som både virket merkelige, og som ville krevd samtidig tilsvar fra de som ble kritisert. Jeg løste dette i all hast like før deadline ved å beskrive forholdene, at det var ubalansert. Dette var ren faktainformasjon, noe ingen senere har betvilt. Derimot utløste det kraftig kritikk fra den lokale ledelsen i Motvind. Det ble hevdet at innlegget, som ikke inneholdt et eneste argument for vindkraft, var ensidig for vindkraft.    

Jeg antok at dette bare var en umiddelbar og ubetenksom reaksjon, og at de etter en gjennomlesning eller to ville innse at dette var journalistikk. Jeg tok feil.

Neste steg var et langt intervju med Sveinulf Vågene, en av Motvinds mange rådgivere som kommer fra oljeindustrien. Han var hovedtaler på Hemnesberget, og brukte en hel time på å fortelle ulike historier og påstander om vindkraft. Da jeg skrev om møtet omtalte jeg ham ikke, rett og slett fordi mye av det han hevdet var umulig å ta med uten faktasjekk og samtidig tilsvar, slik som for eksempel ordskyen han benyttet der ordet «korrupsjon» var et av de sentrale. Han tok ikke ordet i munnen selv, men de som var der kunne ikke unngå å se det. Var det industrien, politikerne, eller meningsmotstanderne han stemplet?

Han fikk svært god spalteplass, tre sider i avisa. På flere kontroversielle spørsmål unnlot han å svare, blant annet på hvorfor Motvind unngår å omtale klimasaken og de kuttene vi faktisk må gjennomføre. Vågene krevde å få lese gjennom intervjuet, og ønsket å korrigere en rekke ting.

Meldt til PFU for løgn

En måned senere fikk jeg en epost fra sekretariatet til Pressens Faglige Utvalg, PFU. Motvind Norge ved Gaute Grøtta Grav hadde meldt Avisa Hemnes for å bevisst ha løyet for våre lesere. De hevdet vi satt på informasjon om at det vi skrev ikke var sant, men allikevel hadde vi hevdet at det ikke ble åpnet for spørsmålsrunde på møtet på Hemnesberget. Her er en detalj å merke seg, det var ikke den første artikkelen fra møtet de hadde brukt, men det store intervjuet med Vågene, det han fikk til gjennomlesing og fikk inn sine ønsker om endringer i. Dernest benyttet de et videoopptak fra folkemøtet som sannhetsvitne på at jeg løy.

Grøtta Grav hadde vært hjelpsom med PFU og skrevet forslag til konklusjon:
«Avisa Hemnes har ved å ikke korrigere feilaktig informasjon etter at riktig informasjon var kjent, potensielt gitt Motvind Norge skade på rennomé, og handlet i strid med god presseskikk som definert i Vær Varsom-plakaten.»

For å være helt ærlig, beviset så bunnsolid ut. Det viste Grøtta Grav som fortalte at det var litt ledig tid. Da ser vi Wivian Mediå Horseng gir tegn til en som sitter utenfor bildet, Frode Solbakken. Grøtta Grav sier at de kan ta noen spørsmål, hvorpå Horseng raskt rekker opp hånda og får stille første spørsmål fra salen. Arrangøren får altså stille spørsmål til en av de som allerede har talt. Seansen tar tre minutter, og så sier Grøtta Grav at det ikke er tid til flere spørsmål. Tre minutter at et møte på tre timer avsettes til spørsmål, men reelt sett ingen fra salen.

Motvinds videobevis slutter i det Horseng får ordet.

Soleklart ikke brudd

PFU blir forsøkt forledet, fordi både Motvind og ikke minst Grøtta Grav måtte ha fått med seg at han kun tillot spørsmål fra lokallederen og arrangøren.

Vanligvis ville jeg her vært ille ute. Et videobevis som viste at jeg hadde forledet leserne, det ville betydd at Avisa Hemnes ikke ville hatt noe annet valg enn å avskjedige meg. Det ville sett ut som jeg hadde en agenda, og valgte det mest utenkelige for en redaktør, å lyve for leserne.

Men det var hjelp å finne. Da møtet startet satte jeg telefonen min på opptak, noe jeg aldri tidligere hadde gjort i slike situasjoner. Sant og si hadde jeg helt glemt at Horseng en måned tidligere fikk stille et spørsmål, og fikk kjenne på usikkerheten. Hadde jeg gjort en forferdelig tabbe, for jeg ville selvsagt aldri forlede mine lesere. Derimot er mitt samfunnsoppdrag å skaffe kunnskap og dele dem med mine lesere.

I mitt opptak ble saken kjapt oppklart. Det ble aldri åpnet for at deltakerne på møtet fikk stille spørsmål, min framstilling hadde vært korrekt hele veien.

Jeg oversendte PFU opptaket, og fikk også avklart at Vågenes påstand om at det ble åpnet for spørsmål i avslutningen av møtet heller ikke stemte.

Saken i PFU ble behandlet i forrige uke. Dessverre fikk saken bare forenklet behandling fordi den så soleklart ikke var brudd. Jeg hadde ønsket full offentlighet fordi dette etter mitt syn er et alvorlig angrep på den frie pressen.

Omtale på presseetiske premisser

Vi har en rekke ganger de siste månedene omtalt Motvind. Hver gang har det vært faktabasert og ikke meninger. Jeg har ikke en eneste gang tatt stilling til vindkraft, det har ikke vært poenget. Jeg har derimot gitt Motvind bred omtale, på presseetiske premisser.

Motvind Norge var redd for sitt rennommé gjennom opplysningen om at de avholdt et møte uten å åpne for spørsmål. Jeg er usikker på om rennommeet blir særlig styrket gjennom å manipulere bevis, og bli avslørt.

Det er usannsynlig at det blir etablert noen vindkraftanlegg i vårt dekningsområde. Vi ønsker nå å bruke våre ressurser på det som faktisk skjer og ikke fiksjon. Vi anser derfor denne debatten for avsluttet.

Knut Martinsen
Ansvarlig redaktør