Mer om vårt globale klima og igjen litt om vårt riksmedium NRK Nyheter
Dette er et leserinnlegg. Innholdet står for skribentens regning.
Klima er utvilsomt et delikat tema som mange foretrekker å vende ryggen til. Kan vi fortsette med det? Selv om vi ikke klarer å stoppe alle kriger som pågår, må vi bry oss.
Etter mitt skriv av 6. april, har noen muligens latt seg provosere av at jeg kan ha trodd meg istand til å frambringe interessant info. I såfall blir jeg glad. Det er likegyldigheten som kan være skummel.
Fortsatt undres jeg over hvilket filter NRK benytter når nyheter skal ut til oss seere/lyttere? Idag rapporterer BBC om sterkt ødeleggende flom og oversvømmelser i Afghanistan der mange er omkommet og enda flere er savnet. Samtidig forteller samme tv-kanal om dramatisk tørke i Filippinene der store grupper av befolkningen står i fare for å tape både levebrødet og det lille de har av eiendeler.
Det er alltid de allerede fattige som rammes. Rikinger som oss, ser ut til for det meste å unngå de mest nådeløse klimakonsekvensene. Er det derfor vi ikke trenger å advares, tro?
Jeg vil påpeke at for å kunne ha god samvittighet, er det en åpenbar fordel med elendig hukommelse. Kanskje har flere alt glemt at vi ifjor hadde besøk av en viss Hans, også hertillands.
Det mest alarmerende jeg har oppfattet siden sist, er at klimaforskere i Sør-Korea ser en fare for at de årstidene vi er vant med, kan være iferd med å svinne slik at de innen dette århundre kan bli borte.
Er det noen som er istand til å forestille seg noe slikt? Det vil vel innebære at naturen i stor grad vil kollapse. Når skal det blomstres, høstes, visne og dø? hva med insekter? Og trekkfugler, når og hvor skal de hekke? Dette er bare noe av det som umiddelbart faller meg inn.
Jeg har nå levd et langt liv i jevn oppgang. Kanskje kan jeg før jeg havner under jorda, unngå å oppleve den globale innstrammingen som må til. Men jeg bekymres med tanke på mine barn, barnebarn og oldebarn. Hvordan kan livene bli? Med den stadig større egoismen vi nå noen år har erfart, finner jeg det vrient å se framtida lyst imøte.
Einar J. Nilsen