En stringswingende aften i Django-stil
Det ble en herlig kveld og vel anvendt tid for de over 70 betalende på Jernvaren denne siste søndagskvelden i september, der Hot Club de Norvège holdt avskjedskonsert for Jon Larsen etter 40 fantastiske år som leder av et av de ledende «Django-band» i Europa.
Før konserten startet ble frontfigur Jon Larsen varmt takket av Marte Præsteng for alle besøkene han og Hot Club har hatt på Hemnesberget siden Hemnes jazzforum ble etablert for snart 30 år siden. Hun overrakte gitarfenomenet og en av grunnleggerne av Hot Club de Norvège en edel gave fra gullsmed Merete Mattson sin stilige nordlys-kolleksjon.
Siden oppstarten i 1979 har Hot Club de Norvège har vært å regne med både her hjemme og ute i verden. Stadig på farten eller i studio med sin musikk basert på legendariske Django Reinhard sin velkjente stil og sound.
I jubileumsåret 2019 har Hot Club de Norvège hatt en mengde konserter. Turneen i nord startet i Kirkenes og bandet har allerede lagt bak seg 6000 kilometer i bil. Når nå publikum på Hemnesberget har fått sitt trivelige gjenhør med bandet, har musikerne fortsatt ca 30 konserter igjen før gitarist Jon Larsen legger gitaren på hylla.
Jon Larsen kan mer enn å la fingrene leke seg langs gitarhalsen i svært rask jazzstil, både når han improviserer eller komper. Han er også god og dreven med sine muntre kommentarer og introer mellom låtene. Etter at han hadde fremsatt i munter stil og med glimt i øyet at denne kvelden ville bli viet til musikk av døde komponister med bart, var turen kommet til Griegs «Ved Rondane». – Men vi vil gjerne gjøre litt stas på området her lokalt, – sa Jon Larsen og etterspurte publikum om et passende fjellparti i nærheten. Okstindan ble raskt foreslått, og dermed ble bandets Django-versjon av nevnte Griegs storverk omdøpt til «Ved Okstindan». Vi tror faktisk Grieg ville likt denne versjonen.
Da bandet tok en velfortjent pause var naturligvis Jon Larsen raskt frempå og erklærte «Julemarkedet» for åpnet.
– Vi selger en blodfersk CD, og tar i mot betaling både med vipps, kontanter og naturalia! En CD koster bare «En torsk»! Altså 200 kroner, og kjøper du to er prisen også da «En torsk». Mange CD’er skiftet dermed eier i pausen.
Etter pausen introduserte Jon Larsen kveldens «overraskelse». Som selvsagt var supergitarist Hallgeir Pedersen. En kar som behersker både Django-stilen til fulle, men også er rå på andre stilarter som heavy metall, blues, klassisk og rendyrket jazz. Ingen på Jernvaren ble overrasket da han entret scena, for de ventet spent på den velkjente gitaristen fra Øksfjord. Han var behørig forhåndsannonsert, og med han på det velspillende Django-laget ble en allerede imponerende konsert hevet enda et hakk. Pedersen var også frempå som vokalist i sin egen låt «Just friends – not lovers», og høstet velfortjent applaus også her.
Hallgeir Pedersen startet andre sett mutters alene. Alles oppmerksomhet rettet seg mot hans frapperende innlevelse på gitaren. Etterhvert kom Gildas Le Pape – også et eminent gitarfenomen – og bassvikar Audun Ellingsen tilbake på scenen. Også den aldrende ringreven Finn Hauge var etterhvert på plass. Hans måte å legge fiolintonene umerkelig – men en sann virtuos verdig – på plass i det velklingende lydbildet har etter hvert blitt legendarisk. Uten store fakter kompletterer han det velkjente soundet til Hot Club de Norvège. Ikke minst begeistrer han når han drar frem munnspillet. Herlig.
Når sjefen sjøl kommer på plass i lag med de fire andre går de like godt løs på en låt man ikke umiddelbart forbinder med django-jazz. – Dette blir tannlegejazz. Vi skal nå ta for oss selveste «Karius og Baktus». I vår versjon kaller vi låten for «Karius og Bakrus», kom det muntert fra Jon Larsen.
Mot slutten av konserten røpet Jon Larsen at de allerede har hans erstatter klar. – Bandet får inn en ny, ung og lovende kar inn i stedet for meg. Han er bare atten år, men talentet Ola Erlien har fått følge oss i studio og øvinger i lengre tid. Dette kommer til å bli bare bra, sier Jon Larsen som ser frem til en rolig tid som pensjonert gitarist.