Heller kajakk enn iPad

Tenk deg 26 barn i alderen 10-13 år, samlet på et leirsted i Bleikvasslia. Mobilen er lagt igjen hjemme, og det er godterifri sone. Vil de overleve?

I år er femte året det arrangeres fjellcamp i Bleikvasslia. I to uker er det fullt kjør på Karihaug, én pulje hver uke. Fisking, fjelltur, padling og overnatting i lavvo er opplegget for en av dagene.

Alle må bidra

Det er mobil- og godterifri sone, forteller Martin Hell, en av årets ledere.

– Det nærmeste de kommer godteri her er nok butikkjøpt jordbærsyltetøy.

På fjellcamp er lederne opptatte av at barna skal lære å ta ansvar for seg selv. Torsdags morgen er det folk overalt, både inne og utenfor Karihaug Leirsted.

– Akkurat nå er noen ute og holder på med en liten foto-oppgave. Kåre har holdt innføringskurs i fotografering. De tar blant annet portrett og landskapsbilder.

Martin forteller at andre er inne og pakker, de skal nemlig på tur i dag.

– En gruppe skal padle og den andre skal på en litt lengre fottur. De skal gå først til Anders-Larsa og så videre til et vatn. Når de kommer ned igjen går de til en gammel køta-plass langs elva hvor alle møtes og skal overnatte i lavvo.

I matsalen sitter en gjeng og kutter opp grønnsaker til dagens middag; kjøttsuppe.

– Her må de bidra hvis de skal ha mat, det er en del av campen. Det er 26 stykker her denne uka, så det er mye mat som skal lages, sier Martin.

Røverhistorie

Martin forteller at det alltid er noen som påstår at de ikke liker fisk når de kommer.

– Vi drar jo masse fin fisk fra elva her, og når vi da tilbereder den godt med salt, pepper og mel og steiker på bålet så er de fleste enige om at fisk ikke er så verst likevel.

Sebastian Aag dro opp en ørret på 600 gram, men ikke uten hjelp.

– Det ble virkelig en røverhistorie da vi skulle få den opp. Den ble fast i bunnen, så det var ei jente som tok ansvar og hoppet uti med alle klærne på. Dukket ned på to meters dyp og kom opp med fisken i hånda og heiv den oppi kanoen. De aller fleste ble veldig imponert, ler han.

– Hun berget fisken til kompisen. Jeg tror det må bli delt førsteplass i den fiskekonkurransen vi har gående, sier han.

Våte sko

Sammen med Martin har også Kåre Børli og Merethe Bjørnbak vært med siden starten.

Kåre oppfordrer barna til å ta ansvar og tenke selv. En gutt lurer på om han trenger jakke på dagens tur.

– Hva tror du? sier Kåre, og får gutten til å vurdere situasjonen.

På vei til kanoplassen forteller Kåre hvor unikt været har vært på årets fjellcamp.

– Alle de tidligere årene har det vært regn i løpet av de to ukene med fjellcamp. Denne gangen har vi ikke hatt en dråpe. Det merkes godt på elva, som har veldig lite vann nå. Det blir vanskelig å komme oss over stryket der vi vanligvis drar.

Jeg sparer egentlig til en iPad, men jeg vil heller ha en kajakk.

Han har lagt merke til at mange er lite flinke til å bevare tørre klær, og gjør seg gode erfaringer på det området.

– Mange hopper jo i elva med klærne på, sko og alt. Og det er jo ikke så snargjort å tørke et par sko.

Vil heller ha kajakk

Dagen før fikk barna opplæring i kano- og kajakkpadling, og i dag har de tilsynelatende full kontroll på både påstiging og padlingen. Når alle er på vannet er det ro. Sol og omtrent vindstille. Litt småprat mellom båtene.

Halvveis på turen spør Thea Kåre hva en kajakk egentlig koster.

– Jeg sparer egentlig til en iPad, men jeg vil heller ha en kajakk.

Kåre gir henne to tomler opp og er enig i at det er en fornuftig tanke.

Destinasjonen er ikke langt unna, og vi ankommer etter hvert køta-plassen hvor visstnok samer en gang holdt til. Rester av en gammel gamme står like ved bålplassen. Litt lenger bort står to lavvoer klar.

Mens Merethe ordner bålet diskuteres det om ulike ord og uttrykk fra de forskjellige plassene.

– Jeg steinsov, blir det sagt av ei fra Hemnesberget.

– Det heter sov som en stein, poengterer ei fra Brønnøysund.

Jentene er uenige, og Merethe benytter anledningen til å la de lære litt fra hverandre. Har Brønnøysund noen uttrykk som vi ikke kan i Hemnes? Merethe utfordrer Brønnøyværingene til å gjette hva «fæsja» betyr.

– En båt?

– Når du henger høy opp til tørk?

Riktig nok sitter Brønnøyværingene som noen spørsmålstegn mens svaret «jente» kommer fra de lokale. Alle kobler da at «kørv» er gutt, og samtlige vet at «brokja» er buksa.

Flyvetelt

Mathea var på fjellcamp i fjor, og forteller at hun var blant de som vant konkurransen om å ha det ryddigste rommet. Hun har store planer om å stikke av med seieren i år også.

– Vinnerne fikk sove i et flyvetelt, det var utrolig behagelig!

Ostesmørbrød fortæres en etter en. Noen havner på bakken – selvfølgelig med osten ned. Har man ikke lagt inn litt ekstra margin på matpakkefronten så må man bite i det sure eplet og rense osten så godt man kan.

Barna måtte selv ta ansvar for å beregne matpakker nok til fire måltid.

– Forrige uke var det en som hadde pakket med seg fire brødskiver. Han endte opp med å spise alle fire det første måltidet, avslutter Kåre.