Ikon på sokkel

Elsa Laula Renberg har etter hvert blitt et kjent navn, ikke bare blant samene, men også i samfunnet ellers. Hun har med tida blitt et ikon for alle samer.

Fra fattige kår

Elsa ble, etter eget utsagn, født på Trallerud i Susendalen 29. november 1877. Faren var norsk og gifta seg i Sverige. Der bodde familien og levde noenlunde godt, helt til myndighetenes samepolitikk tok fra dem livsgrunnlaget. Familien Laula kom på fattigkassa, og det må vel sies at det var mot alle odds at Elsa fikk utdannelse og ble jordmor.

I audiens hos Sveriges dronning

Det var litt av en bragd, da hun reiste til Stockholm og fikk audiens hos dronninga. Her la hun fram ønsket sitt om å bli jordmor, og hun må ha argumentert usedvanlig godt, for dronninga lovet å betale for utdanninga. 22. desember 1905 fikk hun godkjent utdanning som jordmor.

Forfatter

Før hun begynte på jordmorkurset, var hun med på å stifte Lappernas centralförbund, og der ble hun den første lederen. Hun var svært aktiv og talte samenes sak der hun fikk anledning til det. I pamfletten Inför lif eller död, stilte hun–diagnose? og pekte på hvilken medisin som måtte til for at samene skulle kunne få brukbare leveforhold.

Aktivist

Aktivisten Elsa Laula hadde vist seg fram, og det ble ikke tatt godt imot av den øvrige befolkninga. Hun ble nok sett på som en trussel, og hun fikk tallrike avisartikler mot seg. I åra 1905– 1907 var hun stadig på foredragsturnèer, og hun fikk ikke bare venner på disse reisene. Kanskje ble det etter hvert slitsomt å måtte forsvare seg overfor motstanderne, så hun reiste kanskje til Norge for å ta en kvilepause.

Flytta til Norge

I Norge bodde hun hos slektninger, og på denne tida traff hun Thomas Pedersen. Første gangen hun er nevnt i Norge, er i Nordlands Folkeblad. Her refereres det fra stiftelsesmøtet til Brurskanken samiske lag, som ble stifta under tiendebyttet i Mosjøen høsten 1907. Her holdt Elsa foredrag, og her var også Thomas Pedersen til stede.

Starta samekvinneforening

Elsa var et utprega foreningsmenneske, og høsten 1910 var hun med og stifta Brurskanken samiske kvindeforening. Formålet var å få til en skole for samene i Nordland og ellers arbeide for å spre opplysning blant samene. Etter tre år, lå Brurskanken sameforening nede, men i 1916 ble det blåst liv i den igjen. Det er verd å merke seg at Elsa bruker denne foreninga som utgangspunkt når hun søker om å få holde et landsdekkende stevne for samene, i Trondheim.

Stormøte i Trondheim

I Trondheim hadde Elsa Laula Renberg skaffa seg samarbeidspartnere, og møtet ble avholdt i Metodistkirka i Trondheim. Plasseringa av møtet var ikke tilfeldig. Det var viktig å gjøre det hele stort, spektakulært og synlig, for å få fram viktigheten av møtet.

Og stort ble det. Ca 150 delegater møtte fram. De fleste var samer fra Nordland, Trøndelag og Hedmark.

Døde i Brønnøy

Møtet ble vendepunkt for norske myndigheter sitt syn på samene. Elsa Laula Renberg og samarbeidspartnerne hennes hadde oppnådd å få blikket til politikerne retta mot seg, og det hadde gitt dem et bedre utgangspunkt for å skaffe seg bedre levekår. En stor samepolitiker var borte da hun døde av tuberkulose på Brønnøy pleiehjem onsdag 22. juli 1931.

Samefolkets dag

Da samene skulle finne et tidspunkt for sin egen nasjonaldag, var det naturlig å velge 6. februar, som var første dag av det samiske landsmøtet i 1917. Den som kanskje hadde virka sterkest for å få dette møtet så stort og betydningsfullt, var Elsa Laula Renberg, og det er uten tvil fortjent at hun ble den første same som kom på sokkel.

Kilde: Elsa Laula Renberg av Siri Broch Johansen