Er Hemnes kommunestyre handlingslammet?
Ja, det kan man lure på etter å ha fulgt kommunestyrets langvarige kamp og omkamp om barnehagesaken i Korgen. Iflg. Avisa Hemnes (AH) begynte saken i juni 2015 med et ønske om å samlokalisere barnehagene, og bygging av en felles barnehage ble innarbeidet i langtidsbudsjettet året etter. I løpet av disse fire årene som er gått, fra kommunestyret fattet sitt første vedtak, har man iflg. AH pr. d.d. ikke maktet å komme i mål.Kanskje lykkes man i junimøtet, – kanskje ikke.
Etter hva jeg har forstått av avisreferatene, har 7-8 alternative lokaliteter blitt utredet, foreslått, stemt over og nedstemt. Dette gjelder Aspmoen, Svartebukta/Steintippen, Markusmoen og den s.k. Gullblokka, i ulike innbyrdes kombinasjoner og forbindelser. For en utenforstående ikke-politiker virker kommunestyrets behandling av saken mildest talt rotete hva det nå enn måtte komme av.
Det ville jo være enkelt og nærliggende å legge ansvaret på de folkevalgte,på kommunestyret, hvor diskusjonene finner sted og vedtakene fattes. Men egentlig er jo kommunestyret prisgitt å ta sine avgjørelser på bakgrunn av rådmannens saksutredning. Derfor er det etter min mening svært viktig, for ikke å si avgjørende for en god debatt at utredningen formuleres klart og entydig, at saken blir sett fra flere sider og ikke er til å misforstå. AH har snappet opp flere oppgitte uttrykk fra de folkevalgte som f. eks. dette:»no skjønne eg ingenteng!». Og en av representantene spurte oppgitt:»Hva skal vi egentlig stemme over i dag?». Disse oppgitte uttalelsene kan si noe om kvaliteten på saksutredningen, og kanskje om møteledelsen? Men ett er sikkert: Rådmannen og møteleder spiller en viktig og avgjørene rolle for framdriften av prosessen som skal føre fram til et vedtak.
Så tilbake til utgangspunktet som er et felles ønske om å samle barnehagene under ett tak. Og begrunnelsen for dette skal visstnok være at barnehagene etter kortere eller lengre tids bruk er blitt så nedslitte og i en så dårlig forfatning at nybygg er eneste aktuelle alternativ til tross for de store investeringskostnader dette vil påføre skattebetalerne. Etter min oppfatning er vi her ved sakens kjerne eller sagt med et mer folkelig uttrykk: Her ligger hunden begravet!. For hva er den egentlige årsaken til at man må bygge nytt? Svar: .Hele miseren skyldes kommunale unnlatelsessynder over lang tid når det gjelder vedlikehold, eller mangel på vedlikehold.
Barnehagene er utsatt for en relativ stor daglig slitasje,- år ut og år inn. Ved å unnlate et kontinuerlig, årlig vedlikehold, blir etterslepet etterhvert så stort og uoverkommelig at man til slutt ikke ser annen utvei enn å ta et krafttak, enten i form av en totalrenovering eller å bygge nytt. Og dit er man altså kommet i dag! Hadde kommunen iverksatt et rutinemessig, kontinuerlig vedlikehold fra dag 1, hadde man klart seg med de eksisterende barnehagene, uten de store investeringskostnadene som i dag ikke er til å komme utenom. En oppegående vaktmestertjeneste ville bidratt til det.
Til slutt: Jeg håper inderlig at «Gullblokka», som er skreddersydd og beregnet for den virksomhet som den brukes til i dag, ikke blir berørt av samlokaliseringa. Ikke bare blir det veldig dyrt, rådmannen antyder 10 mill., og beliggenheten mellom elva og en trafikkert vei er neppe særlig gunstig.
Inge M Brox