Norske julenisser er selvfølgelig fagorganisert. I Julenisselauget er det viktigste å glede andre – og i tillegg ha det litt moro selv.
– Alle som har en nisse i seg, kan bli med, sier Ole Bele. Han har i flere år vært såkalt oldermann, altså leder, i Julenisselauget i Norge. Foreningen har i dag rundt 60 medlemmer.
– Vi ønsker å fremheve den norske nissen, sier han.
Julenisselauget er opptatt av å spre glede til både barn og voksne ved å stille opp som julenisser i ulike sammenhenger.
– Foreningen rommer et mangfold av nisser. Noen er profesjonelle nisser som tar på seg mange oppdrag, andre er stort sett bare med på de årlige nisselekene, forteller han.
I snart 20 år har foreningen arrangert nisseleker den første helgen etter nyttår. Da kan nissene runde av julesesongen med grøt, sosialt samvær og konkurranser.
Egne regler
Foreningen ble stiftet i 1992 og er åpen for alle som føler de har en nisse i seg.
– Men vi har laget noen regler for dem som vil praktisere som nisse, blant annet at det skal være nulltoleranse for alkoholinntak i nissedrakt, forteller Bele.
I år måtte foreningen også gå ut med egne smittevernregler.
– Vi vil spre glede, ikke korona, sier han.
I år får ingen barn sitte på fanget, men må holde seg på god avstand.
– Mange har dessuten droppet nisse i år, blant annet de fleste kjøpesentrene, forteller han.
Internasjonal konkurranse
Selve høydepunktet for julenissene må kanskje sies å være de nevnte nisselekene som går av stabelen rett over nyttår. De såkalte «Santa Claus Winter Games of Norway» arrangeres på Savalen i Innlandet.
Det internasjonale navnet er nødvendig, her samles nemlig nisser fra hele verden.
– Vi har hatt besøk fra i alt 14 land. Det har kommet nisser fra blant annet USA, Canada, Hongkong, Russland og Japan, forteller han.
Grenene de konkurrerer i, er selvfølgelig nisserelaterte. Konkurransene varierer litt fra år til år, men har blant annet vært gavesekk-kasting, hurtigpakking av gaver, sparkcross, sleivkasting og hinderløype med pipeklatring.
Arrangementet er for hele familien, med egne klasser for både nissefar, nissemor, nissebarn og seniornisser.
I skrivende stund har Bele et håp om at det blir nisseleker denne vinteren også:
– Vi satser foreløpig på å gjennomføre, med bare norske nisser, men må samtidig holde åpent for at det kan bli avlyst. Vi følger FHIs anbefalinger og pålegg.
Startet i barnehagen
Nisselekene på Savalen var Beles inngangsport til Julenisselauget.
– Det begynte med at jeg ble spurt om å være nisse i en barnehage, sier Bele, som med sitt hvite hår og lange hvite skjegg er et naturlig nissevalg.
– Så ballet det på seg med flere oppdrag. På et av dem traff jeg en annen nisse, som inviterte meg til Savalen, forteller han.
Bele har både tatt på seg private oppdrag og vikariert på kjøpesentre. De tre siste årene har han vært husnisse på Hadeland Glassverk.
– Det var jeg også i år, men måtte sitte i et eget lite hus utendørs, på god avstand fra barna, forteller han.
Nissemor i styret
Julenisselauget har selvfølgelig også kvinnelige medlemmer. May Ljungqvist er nissemor, og sitter både i laugets styre og bidrar med organisering av nisselekene.
Hun mener likevel det fremdeles er tradisjonelle kjønnsroller som rår i nisseverdenen.
– Det er ikke til å komme bort fra at det er nissefar som har hovedrollen. Men bak enhver god nissefar står en god nissemor, sier hun.
Hun kom inn i Julenisselauget via en annen «nissemor» hun traff på.
– Det er veldig sosialt å være med, med morsomme aktiviteter. Man får være litt barn igjen, sier hun.
Tradisjonell nisse
Ljungqvist tar ikke på seg så mange oppdrag, men er av og til med mannen sin, som også praktiserer som julenisse.
– Jeg er blant annet med mannen min på julegateåpning. I tillegg er jeg leder for Ringsaker Røde Kors, så jeg er med på julearrangementer i regi av dem. I år har vi nissetog forbi eldresenteret, forteller hun.
Hun har alltid vært ekstra glad i jula, og i den norske nissen med nikkers, hjemmestrikket ullgenser og rød topplue.
– Det er nissen for meg som er oppvokst på Hedmarken, sier hun.
Hun oppfordrer alle som har en liten nisse i magen, til å melde seg inn i Julenisselauget.
– Det er gøy og sosialt, i tillegg til at vi lærer av hverandre, påpeker hun.
