Nissene lever(er) i Mumidalen….
Etter en tids fravær av diverse kreative «kunstprosjekt» av en eller flere ukjente kreatører, som ved mange anledninger gjennom mange år har skapt trivelige tablåer i Mumidalen, ble det i år plutselig «liv i lørven» igjen. Og tidvis ekte liv, for å si det slik.
De som kommer kjørende FV808 mot Hemnesberget og følger godt med som de skal gjøre, vil få øye på et fareskilt litt etter å ha passert Sund. Et skilt de ikke har sett før. Det står et stykke opp i bakken der de er i gang med stigningen i Mumidalen. Skiltet varsler «fare for nisse» om 0 til 200 meter, og står på behørig avstand av fra en nisse lenger opp i Mumidalen, ikke langt fra Åsen, toppen av stigningen inn mot Hemnesberget. Der får man lett øye på en nisse uten særlig høy BMI, men en syltynn kar som har svært mye å gå på før badevekta sprenges. Skøyeren henger lettere henslengt på skiltet ved det store båtklammeret som ønsker de veifarende velkommen til Hemnesberget.
Ingen – bortsett fra de kreative sjøl – vet hvem som gjennom mange år har forlystet oss andre med sin skapertrang til jul, påske og festivaler. Også denne gang er dette stuntet utført i største hemmelighet akkurat da adventa starta. En hemmelighet som hemnesværingene egentlig helst ser ikke blir avslørt. Det er liksom litt stas med akkurat dette, for da kan man rette mistenkelige blikk mot opptil flere.
Levende nisser
I år har dette trivelige nisseprosjektet til den ukjente kreatør inspirert andre til å ta det hele litt lenger. Sist lørdag kom det nemlig et anonymt tips om at det temmelig sikkert kom til å dukke opp et par andre nisser i Mumidalen. Høyst levende nisser denne gang. Om alt klaffet ville man kunne få øye på et par rødkledde skapninger mellom klokken 12.00 og 13.00. Akkurat hvor var ikke godt å si. Mest sannsynlig ikke langt unna den livløse nissen.
Dette tipset måtte vi selvsagt sjekke sannhetsgehalten i, og kjørte derfor en tur til «dalstråka innenfor» i det angitte tidsrom. Og sannelig, der kom det faktisk to høyst levende nisser ut av den tette granskogen like ovenfor det store båtklammeret øverst i Mumidalen (også kalt Svartdalen, Mørkdalen eller Trolldalen – alt ettersom). I den reneste «Maskorama-stil» kom de to «hou-hou-karene» dansende – men tause som østers – nedover skråningen mot skiltet og det digre båtklammeret. Mystisk og hemmelighetsfulle som tidligere tiders «Tause Birgitte».
Vår anonyme telefontipser hadde altså rett. Og i tillegg fortalte vedkommende tipser at dette «liveshowet» med de rødkledde ville gjenta seg også de neste to lørdagen til samme tid.