Markeringer

Uken sto så absolutt i markeringenes tegn. Likevel vil jeg ikke forbigå onsdagskveldens styremøte i Frivilligsentralen. Inspirerende å høre på mennesker som gir så mye av sin fritid til frivillig arbeid. Mennesker med erfaring, som sammen utvikler og vedlikeholder en masse tilbud til fellesskapet.

Egentlig hører vi for lite om den totale aktiviteten. Selvsagt har koronaen lagt en demper på enkelte tiltak, men mange gode tilbud har blitt gitt, til stor glede for de som har nytt godt av dem.

At bod’n har blitt en stor suksess, var vel egentlig ikke uventet. Det ligger et stort arbeid bak det produktet som nå eksisterer, og veldig mange har hatt nytte av å kunne låne ting der. Utvalget er stort, og såvidt jeg forsto, vil det bli ytterligere utvidet.

Torsdag dro jeg sammen med vår tekniske sjef sørover for å overvære åpningen av nyveien mellom Osen og Mosjøen. For å si det enkelt: De som ikke allerede har kjørt strekningen, har noe å glede seg til! Et fantastisk stykke vei med en utrolig utsikt til naturen rundt. At arbeidet ble ferdig ett år før planen, gjør suksessen komplett.

Selve seremonien startet med et kulturelt innslag ved «The Drunken Sailors» fra Mosjøen, og de sparte ikke på kruttet. Utbyggingsdirektør Kjell Inge Davik ønsket oss velkommen, og statssekretær Ingelin Noresjø holdt tale og sto for snorklippingen. Vel, klipping og klipping, tradisjonen tro brukte man øks og hoggestabbe. Statssekretæren fikk da også øksa med seg som gave. Dette var mulig, ettersom hun reiste med tog og ikke fly.

Under den etterfølgende lunsjen fikk jeg vekslet noen ord med fylkesordføreren. Det ble da anledning til å diskutere enkelte veiprosjekt som vi er veldig opptatt av å få realisert her i Hemnes.

Søndag bar det så nedover til Majavatn for å delta i markeringen ved støtten som ble reist til minne om de 24 menn fra Grane, Vefsn, Vevelstad og Trondheimsområdet som ble henrettet i Falstadskogen 8. og 9. Oktober 1942. En slik markering har ikke funnet sted siden 2005. Før den tid var det årlige markeringer gjennom et samarbeid mellom Grane kommune og Forsvaret.

Ordfører i Grane, Ellen Schjølberg, var første taler. Hun oppsummerte historien og nevnte også samenes innsats som grenseposter, og deres bidrag ved å skjule mennesker som var på flukt.

Gunnar Hojem, som representerte Landslaget for Lokalhistorie, la vekt på de verdier som motstandsstyrkene representerte. Her var det ikke snakk om personlig utbytte. Man forlot sitt daglige arbeid og stilte seg til disposisjon for fellesskapet.

Lorentz Aage Langås, 80 år gammel, fortalte i et gripende og engasjerende innlegg om sin fars innsats under krigen. Faren var med i Kompani Linge, og opererte i området i 1942. Særlig vektla han familiene som satt hjemme uten forsørger, og at barna,når far kom hjem etter krigen, faktisk møtte en for dem fremmed mann.

Etter at seremonien var avsluttet, ble det avholdt årsmøte i foreningen Majavasstragedigens Venner, og meningen er at det nå skal bli årvisse markeringer.