Fortvilte hytteeiere ved Bleikvatnet

Moloen på Bleikvatnet skal verne mot bølger og uvær der hvor de oppmot 20 båtene ligger. Når den til stadighet ender opp en meter under vann skaper den derimot farlige situasjoner for de som ferdes på vannet, samt et meget urolig havneområde.

Stig Heggedal, Arvid Berg og Ingunn Bakken er alle fortvilet over situasjonen ved Bleikvatnet som har vart i flere år. Med hytte på andre siden av vannet er de avhengige av båt på sommer og skuter på vinter for å komme seg. Moloen som ble bygget for å lage et område roligere for de rundt 20 båtene som gjerne holder til der sommers tid, er ifølge Stig, Arvid og Ingunn som regel en meter under vann.

– Vi har spekulert over det, men klarer ikke forstå at den skal ha noen virkning da, sier Arvid.

– Den blir bare mindre og mindre jo mer de fyller opp, legger Stig til og peker forbi den siste snøen, til den lille steintarmen som stikker utover vannet.

Farlige situasjoner

De forteller at flere har faktisk kjørt i moloen med båt i løpet av årene.

– Vi som er kjent her vet jo om den, men det hender seg jo at det er andre her som ikke vet om den faren, sier Ingunn. Hun og mannen hennes bor på Baklandet og velger å ikke lenger ha båten liggende her på grunn av de usikre forholdene.

– Man kan jo ikke drive og kjøre opp hit hver dag omtrent, for å sjekke at alt er greit. Hvis jeg eller datteren min hadde hatt lyst til å dra på hytta en dag, så må hadde det gått bra hvis båten lå der klar, men sånn som det er nå går det ikke, for jeg klarer ikke sette ut båten alene.

– For cirka tre år siden var det så sterk austavind at man måtte oppover hver dag for å sjekke. Det var like før jeg tok soveposen med og la meg her, sier Arvid og nevner at det også er flere eldre brukere som får det ekstra tungvint.

– Det er liten plass her, og båtene blir liggende for nært og stanger i hverandre.

Moloen ble laget i regi av Statkraft etter dammen var ferdig i 1998. Den har to nivåer, hvor den første delen av moloen for det meste ligger på land, og er mange ganger større enn den lille utstikkeren som skal gjøre hovedjobben.

– Den der er jo faktisk unødvendig høy, sier Arvid og peker på den store steinmassen.

– Disse prosjektene er ikke helt til å forstå. Det kunne godt vært fordelt litt masse til den mindre delen. Nå er det bare et irritasjonsmoment.

For snille

Arvid mener at de kanskje har vært for snille før, men håper nå at det kan bli en ordning på problemet.

– Vi har innfunnet oss med dette litt for lenge, og nå er det nok på tide at noe skjer. Jeg kan ikke tenke meg til at Statkraft er fornøyd med å legge det opp sånn som dette.

Han forteller at det har vært snakk om å ha plassen som innfallsport til Okstindanmassivet i forbindelse med Okstindan natur- og kulturpark.

– Men skal det skje, så må noe ordnes. Her drar man med båt over til Oksfjellelva, og det blir en av de korteste veiene til Okstindan.

Det er heller ikke bare å spasere rundt, om båten ikke skulle starte.

– Det tar vel rundt fire timer, like snart går man fra Skarelva, der er det oppmerket sti, sier Arvid. Han har ikke bare negative ting å si om Statkraft.

– En ting skal Statkraft ha skryt for, og det er at de har vært flink til å holde sånn høvelig jevn vannstand de siste 10-12 årene. Det er veldig positivt, sier Arvid og legger til at et regulert vann betyr vanskeligere forhold for de som bruker vannet som en ferdselsåre.

Fortsatt er det en del is igjen på Bleikvatnet, og Arvid kan ikke huske å ha opplevd en så sen sommer.

– Jeg har levd ett år hvor det ble senere sommer, det var i 1955. Da var jeg tre år så det husker jeg ikke, avslutter han.