Den nære historien

Det ble sommerfestival i år også, selv om så mye annet ble avlyst. Med koronahensynene under kontroll arrangeres det fortellerkveld i Svartebukta på fredag, hvor blant annet Esther Ødegård skal fortelle om Sjøforstragedien.

Esther Ødegård har gjort seg bemerket som en aktiv dame i arbeidet med lokalhistorikk. Interessen for historie har visst nok kommet med alderen, og hun synes det er vanskelig å rangere hva hun synes er mest interessant å lære om. På fredag er det derimot andre som får lov til å lære noe av Esther, da hun er en av fortellerne på fortellerkvelden i Svartebukta.

– Hvordan har det seg at du skal være med på helgas fortellerkveld i Svartebukta?

– Det hadde seg sånn at jeg var med å arrangere et rebusløp i forbindelse med Korgen sommerfestival. Jeg ble dermed invitert på en planleggingskveld for festivalen. Der skulle man komme med forslag om man hadde noen idéer. Jeg foreslo straks at noen kunne jo fortelle om noe. Jeg ble dermed fort utvalgt som forteller, sammen med en rekke andre.

– Hvem valgte ut fortellerne?

– Festivalkomiteen har valgt de som skal fortelle, og det ble gjerne folk som har fortalt noe før. Sissel Aanes, Øystein Kibsgaard, Jens Johan Valla, Per Hoel og Christine Trones.

– Hva skal du fortelle om?

– Vi er så heldige at vi har to store elver her i bygda. Fra Leirskaret og Røsvatnet. Det knytter seg en del historie til dem. Fra godt over 100 år siden var det en tragedie i Sjøforsen, som vi kaller Sjøforstragedien som jeg skal fortelle om. Og så har vi en annen kuriositet når det gjelder Leirelva som fikk et nytt løp først på 1800-tallet, og jeg skal fortelle hvordan det gikk til. Vi får bare håpe det blir fint vær slik at folk hæler seg ut.

– Hvorfor vil du si en slik kveld er viktig? Hvorfor bør folk komme?

– For det første, det er artig for folk å treffes. I denne bygda synes jeg man er litt underernært på underholdning. Ikke minst får man med seg litt lokalhistorie, men jeg synes det sosiale er veldig viktig.

– Du er også med i Hemnes Historielag. Hvordan har det seg at du er så interessert i historie?

– Når man blir gammel er det gjerne sånn at man angrer på at man ikke spurte de som visste noe, det var slik det var for meg. Interessen har kommet med alderen. Det er to personer jeg går til når jeg skal ha rede på noe, og det er Gunvor Pedersen på sykehjemmet og Olav Svartvatn, han er 95 år og minnes godt. De to har jeg fått rede på mye hos.

–  Hvilken del av historien synes du er mest interessant å høre om selv?

– Det er vanskelig å rangere noe, men jeg tror jeg synes den geografisk nære historien er mest interessant. Det som skjedde i Norge og gjerne i Korgen. Nær historie som settes inn i en sammenheng.

Esther om Hemnes

– Hva er det beste med Hemnes?

– Vi har jo det vi trenger. Vi har sjø og fjell, landbruk som mange har sett viktigheten av i den tida vi er inne i. Kort vei til nærmeste by om man trenger mer enn kolonialvarer.

– Hvilken hemnesværing fortjener en stor bukett blomster? Hvorfor?

– Egentlig er det fortsatt Kåre som fortjener den, for han er veldig tålmodig og står på for å støtte meg under alle de rare tingene jeg foretar meg.

– Du får endre en ting i Hemnes. Hva?

– Jeg er så fornøyd som det er. Jeg henger meg kanskje på det mange andre sier, og ønsker meg bedre samhold i kommunen. Ikke at jeg synes det er så dårlig, men alt kan jo bli bedre.

– Smul sjø eller evig snø. Hva er din favorittplass i Hemnes?

– Der jeg bor, på Nerleirvollen. Og Hemnes kommune generelt, jeg er meget tilfreds med å bo i denne kommunen. Jeg må skryte av alle de fine turstiene som er lagt til rette for.