Liten flomfare i Hemnes

De rekordstore snømengdene i fjellet i Nord-Norge øker faren for skadeflom i vassdragene denne våren. I Hemnes er situasjonen en annen, med store kapasitetsreserver i magasinene er god kontroll på smeltevannet.

Statkraft forbereder seg ved å tappe ned kraftmagasinene. Også i år vil det bidra til å redusere flom i regulerte vassdrag. Det store tilsiget fra snøsmeltingen kommer vanligvis i slutten av mai og begynnelsen av juni, og Statkraft følger nøye med på situasjonen og er forberedt på å ta imot store vannmengder i kraftmagasinene.

– Våre snømålinger bekrefter at det er usedvanlig mye snø i fjellet, og betydelig mer enn normalt. Vi gjør det det vi kan for at det er plass i magasinene i forkant av vårflommen, og har gradvis tappet ned vannkraftmagasinene samtidig som kraftproduksjonen ivaretas, sier Tore Bjørnå-Hårvik, produksjonssjef i Statkraft region Nord.

I Hemnes er det liten fare for vårflom i de regulerte vassdragene.

– Både Røssvatnet og Målvatnet har nå lavt nivå. Vi har sett en god stund at det er mye snø i fjellene, og forberedt oss godt gjennom å produsere mye kraft gjennom vinteren, forklarer han.

Magasin som brukes til kraftproduksjon kan dempe flomskader ved at vann holdes igjen og tappes kontrollert videre.

– I Røssåga kan det være så stort tilsig til Stormyrbassenget at det fyller produksjonskapasiteten for Nedre Røssåga kraftverk, dermed må vi i en periode stoppe eller redusere produksjonen ved Øvre Røssåga for å unngå å slippe vann over Fallforsdammen.

Dette tilsiget, som havner i Stormyrbassenget, har ikke Statkraft mulighet til å magasinere.

Det er store snømengder over store deler av landet, og langt fra alt kan magasineres. Produksjonssjefen forklarer at dette påvirker kraftprisene.

God lagerkapasitet

–  Når tilbudet blir større en etterspørselen går prisene ned mot null. Vi som har magasiner står bedre stilt, da kan vi holde igjen vann til behovet blir større.

– Har dere mindre vann enn normalt i Røssvatnet nå, for å kunne ta unna all snøen som smelter?

– Vi ligger innenfor reguleringsbetingelsene, men noe lavere enn normalt. Nivået er nå på 374, det er 3 meter over laveste regulerte vannstand.

Røssvatnet er regulert mellom 370,7 og 383,3 meter over havet. Det betyr at det kan fylles med nesten 10 meter før det er fylt opp.

– Vannstanden begynte å øke 23. mai, det er senere enn normalt, sier Bjørnå-Hårvik.

– Med utsikt til fulle magasiner, blir det produsert mer kraft i år enn normalt?

Svaret er som forventet, kraftindustrien jubler ofte sammen med bønder over regnvær:

– Det avhenger av om resten av året blir vått, da kan det bli en høy produksjon.

Verre lenger nord

– I Troms og Finnmark ser vi spesielt at det kan bli høye vannføringer i Alta- og Barduvassdraget. I Barduvassdraget har vi et stort magasin i Altevatn som vil ta en del av vårflommen. For Altavassdraget er det lite vann som kan lagres i magasinet Virdnejavri så her vil temperatur og nedbør fremover i større grad avgjøre størrelsen på flommen.

Ønsker fleksibilitet

Mange vassdrag gjennomgår nå revidering av konsesjonsbetingelsene. De fleste ble gitt på 50- og 60-tallet, og dagens natur- og miljøtiltak og -holdninger er ikke nødvendigvis en blåkopi av de opprinnelige. Dermed har det blitt stilt mange krav, både til minstevannføring i elver og reguleringshøyder i magasin.

– Det pågår for tiden en vurdering av vilkårene i et flertall av de regulerte vassdragene i Norge. Ofte er det krav til endringer som vil gå på bekostning av fleksibilitet og regulerbarhet i vassdragene. Statkraft er opptatt av at nye vilkår ikke går på bekostning av muligheten til å regulere vannmagasinene opp og ned, slik at de er godt rustet til å håndtere flomsituasjoner.

– Med klimaendringer som vil gi oss et våtere og villere vær, blir det ekstra viktig å beholde den unike fleksibiliteten i kraftmagasinene, avslutter Tore Bjørnå-Hårvik.