Slik kan du spionere på dyra uten å forlate stua

Viltkameraer brukes både av forskere, fotografer og naturentusiaster. Mens noen samler på bilder av ulike pattedyr, kikker andre på fugler eller skaffer seg oversikt over hvor dyrene ferdes. Ved å skaffe deg ditt eget viltkamera, kan du samle egne bilder av ville dyr – uten å måtte trå over dørstokken.

– Alle som er glade i dyr og natur, kan bruke et viltkamera så lenge de har gode intensjoner, sier Agerup. Selv har han nytte av kameraet i jobbsammenheng. Nesoddingen, som er bosatt på Dovre, jobber nemlig som naturfotograf og moskusguide på heltid.

– Jeg bruker viltkamera til ren dokumentasjon for å se hvilke dyr som går hvor, og til hvilken tid, forklarer han.

Agerup har vokst opp med skogen som nærmeste nabo og forteller at det tidlig ble naturlig for ham å ha med kamera på tur.

– Jeg har alltid vært fascinert av tanken på hva som skjer når man ikke er til stede i skogen. Å ha et par ekstra øyne i skogen, i form av et viltkamera, er derfor utrolig spennende, sier Agerup.

Får bilder på MMS

Even Hønsen Agerup kjøpte sitt første viltkamera i 2015.

– Siden den gang har jeg alltid hatt viltkamera plassert ute på spennende steder der jeg vet at dyrene ferdes, forteller han.

På tidligere åteplasser har han fanget blant annet mår, gaupe og hønsehauk på bilde.

– Før var det mest spennende å sjekke viltkameraet med noen ukers mellomrom, for å se om det var kommet noen bilder, men nå får man viltkameraer som sender deg bildene på MMS. Det er fantastisk å våkne opp tidlig om morgenen og sjekke på telefonen om det har vært noe aktivitet foran kamera i løpet av natten, sier Agerup.

Tiurleik

En annen viltkameraentusiast er skogtekniker Erik Berntsen (51) fra Aurskog-Høland. Han har fulgt opp tiurleiker på hobbybasis i mange år, og fikk øynene opp for viltkameraer for seks år siden.

– Kameraene gir meg muligheten til å overvåke flere plasser samtidig, sier Berntsen. – I tillegg får jeg en indikasjon på når leiken er på topp, og hvor det er mest interessant å dra ut for å ta bilder.

I dag har Berntsen tre viltkameraer stående ute: to på koller hvor det foregår tiurleik, og ett på et sted hvor det ofte passerer ulv. Sistnevnte kamera er registrert av Statens naturoppsyn.

– Jeg sender dem bildene, så de kan bruke dem til registrering av dyreindivider og -bestander, forklarer Berntsen.

Brukes i forskning

Norsk institutt for naturforskning (NINA) har brukt viltkameraer siden 2011.

– Det startet med forskning på gaupe, forteller dyreforsker John Odden ved NINA.

– Tradisjonelt brukte vi snø for å finne spor etter gaupa om vinteren, men resten av året sliter vi med å finne spor. Derfor ville vi benytte nye metoder.

Det viste seg raskt at det langt fra var bare gauper som passerte kameraene.

– Gaupebildene utgjør bare en brøkdel. Vi får inn ulv, bjørn, jerv, rådyr, mår og rev – dyr i alt fra ekornstørrelse og opp til elg, og også villsvin i deler av områdene vi jobber i, sier Odden.

NINA har 750 kameraer stående ute til gaupeforskning, pluss flere til andre prosjekter.

– Viltkameraene ser ut til å fungere for forskning på mange arter, sier Odden.

Også utenfor Norge er viltkamera brukt særlig på kattedyr. Hver enkelt tiger og leopard har nemlig sitt eget unike mønster i pelsen. Når kameraene fanger opp dyrene, kan man derfor telle hvor mange individer som befinner seg innenfor et bestemt område.

Finn markeringsplassen!

For å få flest og best mulig bilder av villdyra, har det mye å si hvor og hvordan du plasserer kameraet ditt.

– Hvor høyt du skal henge kameraet, kommer an på hvor vid kameralinsen er, sier Even Hønsen Agerup. – Det gunstigste er 15–70 centimeter over bakken, avhengig av dyreart, og helst plassert på et dyretråkk der terrenget leder dyrene naturlig mot kameraet.

Noen legger ut åte eller setter ut saltsteiner og andre lokkemidler foran kameraene for å tiltrekke seg dyr.

– Det som funker aller best, er imidlertid å finne den naturlige markeringsplassen, anbefaler forsker John Odden.

Mange dyr markerer områdene sine med lukt og visuelle ting som avføring eller riper i barken. Gaupene markerer ofte rotvelter og steinur.

– Om du finner steder der rev, gaupe eller ulv markerer, så har du funnet en «gullplassering», mener Odden.

Forskerne ved NINA har film av mange ulike dyrearter som markerer på den samme rota. Når dyrene markerer, blir de dessuten stående i ro foran kameraet en liten stund, så man år finere bilder av bedre kvalitet.

– Tenk også på sola når du setter opp kameraet, råder Odden. – Ikke pek mot morgen- og kveldssol, det vil gi deg dårlige bilder og mange «feilutløsninger». Vi ved NINA prøver så godt som mulig å rette kameraene våre nordover.

Av hensyn til personvernloven skal viltkameraet settes et sted der man ikke forventer at mennesker vil passere.

Paringstid

I områder med mye snø vil mange dyr trekke ned i dalene om høsten, og kameraene bør også plasseres der.

– I Akershus og Østfold, derimot, vil kameraet fange opp alt hvor som helst, hele året, sier Odden.

Uavhengig av hvor i landet du befinner deg, vil årstidene påvirke hvor store oddsene er for å få bilde av de ulike dyreartene.

– Om våren, når dyrene får unger, er det minst trafikk, forteller Odden. – I paringstiden løper dyrene mest! Gaupene løper ekstra mye rundt i februar, mars og april. Hjort og elg har paringstid om høsten, mens rådyrene er litt tidligere ute.

Ekorn er blant artene du kan få øye på hele året. De små konglespiserne er mindre folkesky enn rovdyr, hjortedyr og elg, og etterlater seg ofte synlige spor som avgnagde kongler.

Dyrene ser deg

Viltkameraene viser at dyrene sjelden er langt unna oss, selv om vi ikke kan se dem når vi er ute i skogen.

– På kamera har vi blant annet fanget opp en diger elgokse som lunter bare fem minutter bak en familie på tur, forteller John Odden. – Ville dyr er som regel for sky til at vi mennesker får øye på dem, men om du er ute og går i skogen, kan det godt hende at det er mange dyr som står og kikker på deg!

 Hva er et viltkamera?

– Et viltkamera er et overvåkingskamera som plasseres i utmark for å fange opp dyreliv.

– Kameraet har en bevegelsessensor. Når det er noe som er varmere enn omgivelsene, og som også beveger seg i en viss sone foran kameraet, begynner kameraet å knipse bilder eller ta opp film.

– Om natten bruker viltkameraet infrarød blits som dyrene ikke ser. Disse bildene/filmene blir i svart-hvitt.

– Bruk av viltkamera er tillatt så lenge hensikten utelukkende er å ta bilder av dyr.

Kilde: Datatilsynet, forsker John Odden v/Norsk institutt for naturforskning.

Kom i gang med viltkamera

– Kameraene selges både i fotobutikker og på nett. Mange prisklasser, typisk fra kr 800 til kr 5000. Hobbyfotografer klarer seg ofte fint med et billig kamera. Du får også kjøpt kameraer som sender deg bildene på MMS og/eller epost.

– Finn et egnet sted, gjerne et dyretråkk der det går få mennesker, og spør grunneier om tillatelse. Unngå vei, sti og skiløyper.

– Viltkameraet bør helst være skiltet, så folk som passerer, vet at området er overvåket. Det skal også merkes med personalia.

– Kameraet kan du som regel feste enkelt med en rem til trær, stolper o.l.

– Plasser gjerne kameraet i de mellomstore dyrenes høyde. Da får du flest dyr og best bilder.

– Utlegging av åte reguleres i egen forskrift. All fôring av store rovdyr, kongeørn og villsvin er forbudt, mens det er tillatt for andre arter. Utlegging av åte til bjørn kan i enkeltsaker tillates av Fylkesmannen.

– Får du bilder av flere store rovdyr sammen? Meld inn til Statens Naturoppsyn (SNO)! Rovviltkontakt finner du på naturoppsyn.no. Andre observasjoner kan legges inn i Artsdatabankens system «Artsobs».

Kilder: John Odden v/Norsk institutt for naturforskning, Lovdata.no, naturfotograf Even Hønsen Agerup.

Unngå å overvåke folk

Av hensyn til personvernloven skal viltkameraet settes et sted der man ikke forventer at mennesker vil passere.

– Kameraer som settes opp i skogen er lovlig under den forutsetning at mennesker ikke fanges opp på bildene. Naturen er et sted folk oppsøker for hygge og rekreasjon. De fleste vil ha en klar forventning om at de ikke overvåkes når de ferdes i skog og mark, sier Marte Lindblad Skaslien, juridisk seniorrådgiver i Datatilsynet.

– Det blir litt opp til hver enkelt å definere hvor kameraet kan settes, men ikke plasser det på turstier, råder forsker John Odden. – Setter du det på en dårlig kjerrevei langt til fjells, bør det gå greit.

Even Hønsen Agerup forteller at bildene blir slettet umiddelbart om kameraet hans fanger opp mennesker.

– Det er et viktig fellesgode å kunne ferdes i skog og mark uten å bli overvåket. Derfor bør man kun plassere et viltkamera er det er lite trolig at mennesker ferdes, mener Agerup. – Dessuten bør kameraet skiltes, slik at man ser at området er overvåket.

Utfordringen med å overholde personvernloven er at mange dyr ferdes langs samme stier som menneskene. Ved NINA har forskerne løst dette ved å bruke avansert teknologi.

– Rovdyrene vi er mest opptatt av, går ofte på veier, og der går det også folk! Derfor har vi tatt i bruk kunstig intelligens som kjenner igjen mennesker og som automatisk sletter bildene for å sikre at vi ikke overvåker folk, forteller John Odden. – Denne teknologien er dessverre ikke tilgjengelig for vanlige folk.

– Norsk institutt for naturforskning (NINA) har et norgeskart på nett hvor du kan klikke deg inn på de nyeste bildene som er tatt med viltkamera.

– På Facebook finner du flere grupper hvor viltkameraentusiaster laster opp bilder og film.

Kilde: NINA