En 17. mai litt uten futt

Dagen startet i det helt stille – uten salutt. Om noen forsov seg av den grunn er uklart, korpsene var i alle fall kommet seg i uniformene og klare til flaggheising klokken 8.

Det tradisjonelle 17. mai-toget var innstilt, men noen undergrunnstog var det allikevel. På Markusmoen fant vi et skrangletog, i behørig smitteavstand gikk de runden rundt Markusmoen før de endte opp med å nyte pølser og annen obligatorisk 17. mai-mat. Trolig gikk det flere tog, men for å forhindre for mange passasjerer var tidtabeller og stasjoner holdt hemmelig.

De som savnet å nå sine 10-20.000 17. mai-skritt kunne delta på usynlig o-løp, andre bare søkte til målflagget ved Korgen omsorgssenter. Der ble det solgt kaffe og kaker i solskinnet. Hemnes Janitsjar dukket også opp, og etter å ha varmet opp med nasjonale slagere nådde de finalen med nasjonalsangen i samspill over hele landet klokken 13. I bakgrunnen ble spillingen og sangen akkompagnert av en privat salutt fra det som ryktes å være en hvalkanon.

Ettersom det var åpnet for besøk på sykehjemmene var det godt med folk, både på innsiden og utsiden, og med heftige hurrarop ble det 17. mai – også i år.