Etter å ha lest ros og omtale av Klemetspelet på Jamtjorda i Leirskardalen. Sitter jeg tilbake litt undrende over om hvorledes Klemet Pedersen Krokan gjennom Klemetspelet er blitt til «bygdas store sønn». Av hva jeg har lest eller blitt fortalt om Klemet så var han ingen bonus pater familias – en familiefar som gjennom sine handlinger og sin tenkning opptrer til fordel for familiens ve og vel.
Ut fra hva jeg har lest i Årbok for Hemnes 2018 så var Klemet alt annet enn helt mens han levde. Han rømte fra Tängvattnet i Sverige. Her snakker vi ikke om en politisk flyktning som Joe Hill, men om en voldsmann som i verbal disputter med andre mennesker kunne opptre som en farlig knivstikker med et skadepotensiale fra døden til kuttskader. Uansett utfall så satte en slik brutal opptreden stor angst og redsel i barn og voksne som passive tilskuere bivånet det hele. En knivstikkings affære var det som førte til at Klemet rømte til Norge med sin familie.
Jeg støtter meg til 2018 årboken, som jeg ikke har registrert at noen har opponert eller krevd dementier på noen av opplysningene der gitt om Klemet.
Det verserer historier om at Klemet hadde så dårlig innvirkning på sine egne barn, at myndighetene var bekymret herom. Ellers verserer det fortsatt ved Tängvattnet historier om Klemet som nok bidro til at han forlot Sverige og kom til Norge.. En eldre mann har sagt at: «man inte var redd for Klemets spådomshot, men hans hotelser om åverkan togs med større allvar». Da han også i Hattfjelldal røk uklar med naboene, flyttet han til Leirskardalen via Villmoen i Korgen. I Leirskardalen fikk han bo på et loft hos Lars Nilsen på Fjelldal mens han muret seg opp en bopel i Krokan. Hans barn var da voksne, så nær som Anna og Johannes. Disse to ble med til det nye bostedet som etter hvert har fått navnet Klemethelleren. Av det man kan lese i Årboka for Hemnes 2018, har ikke Klemet oppført seg særlig bra her heller. Her skal han igjen ha benyttet kniv som fryktet hjelpemiddel for å skade noen han har vært sint på. Denne gangen var det en 17 år gammel gjetergutt Klemet mislikte så meget at han mente seg berettiget til brutalt å sjokkere med å stikke kniven i låret på unggutten. Denne gangen ble hendelsen anmeldt, og Klemet måtte sone fengselsstraff for udåden.
Supplerer vi knivstikker episodene med historien om hvorledes han skremte Stornilla og lille Anna ut i den sikre død så fremstår Klemet som en meget mørk og uhyggelig person. Når det i tillegg fortelles i Leirskardalen at Klemet selv på slutten av sitt liv viste vilje til å påføre mennesker gan med døden som ingrediens i sine trolldomskunster fremstår historien i Klemetspelet mere som om Klemet har gjennomgått dyre kosmetisk operasjoner, slik enkelte etterlyste stor-gangstere i dag gjennomgår for ikke å bli gjenkjent og straffet.
Det at Klemet og hans familie ble «mobbet» av folk i Leirskardalen. Dette finnes det så vidt jeg vet ingen nedskrevne kilder om. Tvert om fikk de hjelp fra folk i Leirskardalen. De fikk mat og sengetøy fra velvillige folk i dalen. At barna i Spelet lærer sanger som går på at ungene til Klemet ble mobbet av andre barn i Leirskardalen, er bare trist, særlig når vi vet at det slett ikke var slik, men at folket i Leirskardalen hjalp familien Klemet.
Jeg er ganske så sikker på at dagens «kulturfiff» med kronisk angst for å prikk-belaste sitt eget rykte med å bli assosiert med tvilsomme og ryktebelastede personer ikke på noen måte ville hatt noe som helst kontakt med denne mannen hvis han hadde levd i vår tid. De hadde ikke engang turt å kjøpe reinkjøtt av mannen i redsel for å bli mistenkt for heleri.
Han er jo konsekvent og omsorgsfull blitt titulert som same. Personlig er jeg overbevist om at han ble unnfanget i dølgsmål av en omreisende tater som overnattet midtvinters på sin ferd mellom Norge og Sverige. Det mens hans far var bortreist på vinter arbeide.
Klemet hadde 2 kyr, ingen rein. Det hadde heller ikke hans far. I dag ser det ut som at man kappes om å få gi «Klemetnavn» i utmarka. Kan nevne i fleng; Klemetneset, Klemetbekken, Klemetstua, Klemettjønna. Plasser som Klemet beviselig aldri har satt sin fot. Da Klemetspelet ble introdusert, ble det i åpningstalen poengtert hvor viktig det var å kjenne sin egen lokale historie. Det som kommer fram av historie i Klemetspelet, har lite og ingenting med Klemets liv og levnet å gjøre. Det meste er anekdotiske fabler eller historier som er sterkt sminket, forvrengt og retusjert i Photoshop for å kunne gjøre sosiopaten, fengselsfangen, kniv-stikkeren og dyremishandleren Klemet Person spiselig for det moderne publikum som normalt ønsker å distansere seg fra Klemet sine til tider helt klart uredelige, antisosiale, og straffbare handlinger.
Hadde han levd i dag med samme livsførsel, ville han i beste fall blitt omtalt som en voldelig og farlig halvkriminell som de fleste ikke ville hatt som gjest i sine juleselskap.
En svensk historiker har sagt at faren ved å framstille sånne folk som helter, er at det fort kan bli en kult. J.fr. norske Gjest Baardsen, engelske Robin Hood eller vestens revolvermenn for den saks skyld. Dersom det i framtida fortsatt skal arrangeres Klemetspel, håper jeg at man holder seg til det dokumenterbare faktum man vet om Klemet og hans familie.
Klemetspelet behøver på ingen måte av den grunn å miste interesse blant nye seere.
Jeg tror tvert om at Klemetspelet som den store kulturmønstring arrangementet representerer vil vokse på å gjenfortelle virkeligheten slik den fremsto for kvinner og barn underlagt viljen til hensynsløse hustyranner for ikke altfor lenge siden.
Øystein Meier Johannessen
