Langdryg revisjon av Røssågautbyggingen

En modernisering av Statkrafts vilkår for kraftproduksjon i Røssågaanleggene har latt vente på seg. Prosessen som ble innledet i 2005 nærmer seg en sluttføring.

Reguleringen av Røssåga ble vedtatt i 1954. Etter gamle regler kan berørte kommuner kreve revisjon av vilkårene etter 60 år. Allerede i 2005 avtalte de berørte kommuner, Hemnes, Hattfjelldal og Grane, et samarbeid for å kreve en slik behandling. 16 år senere har man enda ikke kommet i mål med oppgaven. Samtidig har lovverket blitt endret, nå kan det kreves ny revisjon hvert 30. år.

NVE kom med sin innstilling før jul i fjor, og nå skal politikerne i Hemnes vedta sitt tilsvar til innstillingen. Det betyr at det enda gjenstår tid før man er i mål med revisjonen.

Saken ble behandlet i formannskapet tirsdag, og skal behandles i kommunestyret kommende torsdag. Tidligere seniorkonsulent i Hemnes kommune, Håkon Økland, har vært innleid som saksbehandler for kommunen i saken. Han møtte i formannskapet og loset politikerne gjennom både forslaget til høringsuttalelse og litt av historikken.

Selve høringsuttalelsen er utarbeidet av advokatfirmaet Lund & Co, som har bistått Hemnes ved en rekke anledninger i spørsmål rundt kraftproduksjon.

Satt på vent

– Denne revisjonen har tatt ekstra lang tid, etter at prosessen ble startet besluttet Statkraft å oppgradere kraftverkene, og da ble det hele satt på pause, fortalte Økland.

Han gikk gjennom saksgangen der Statkraft og Hemnes kommune etter hvert inngikk en avtale om at kommunen ikke skulle kreve ny konsesjonsbehandling, selv om endringene som ble gjennomført trolig ville vært nok til å kreve en slik behandling.

– Statkraft fikk oppgradere på grunnlag av den gamle konsesjonen. Som kompensasjon for dette fikk Hemnes kommune en utbyggingsavtale som var verdt ca. 20 millioner kroner. Statkraft presenterte imidlertid ikke konsekvensene, nemlig at prisen på kommunens konsesjonskraft økte med 5,5 øre pr kWh, forklarte Økland.

Store inntektstap

Årsaken er at prisen kommunen betaler er såkalt selvkost, altså hva det koster Statkraft å produsere kraften. Når kraftverkene har blitt opprustet får Statkraft trekke fra kostnadene, dermed øker tilsynelatende produksjonskostnadene. Det som ikke er med i regnestykket er deres muligheter for å produsere mer når prisen er høy, og dermed få langt høyere fortjeneste enn tidligere. Denne endringen fører til at kraftinntektene for Hemnes kommune reduseres med ca. 5 millioner årlig.

Alternativet til selvkost er såkalt OED-pris, som fastsettes av Olje- og Energidepartementet for kraftanlegg som benytter konsesjoner gitt etter april 1959.

– Denne endringen gjør at Hemnes kommunes gevinst gjennom utbyggingsavtalen ikke ble reel. Det er derfor viktig å få innført OED-pris på konsesjonskraften, sa Økland.

Flere politikere ga uttrykk for at dette var en krevende oppgave å gå gjennom NVEs dokument på 96 sider. Forslaget på tilsvar var litt mer overkommelig, med sine 12 sider.

I rådmannens utredning er det dratt ut tre sentrale emner som pekes spesielt på. Foruten OED-pris og restriksjoner for vannstanden i Stormyrbassenget er det en kraftig økning i årlig ulempeerstatning for tapt fiske i Røsvatnet og omliggende vassdrag opp til 1 million kroner. NVE innstilte på at et slikt fond skulle være på 150.000 kroner årlig.

Krav om fond

Opprinnelig krevde kommunene også en engangsutbetaling til et miljøfond på 50 millioner kroner. I tilsvaret som politikerne nå skal behandle er dette kravet ikke tatt med. I formannskapet reagerte flere på at Hattfjelldal nå tar dette kravet med videre, mens Hemnes tilsynelatende har gitt opp kampen.

– Det er viktig at vi er samstemte mellom kommunene. De voldtok naturen vår, og viser liten vilje til å imøtekomme våre krav. Å få et tilbud på 150.000 er et hån, og vi må få på plass OED-pris, sa Kjell-Idar Juvik (Ap).

Rune Trettbakk (Sp) mente at krav om fond måtte med:

– Det er helt feil strategi ikke å kreve fond. Jeg tror ikke vi vil få det, men om utbyggingen hadde vært i dag ville vi garantert fått det. Om vi ikke tar det med nå vil vi bli møtt med dette om vi tar det med ved neste revisjon.

Flere trakk fram endringene i nedbør siden konsesjonen ble gitt, for Røssåga ble det presentert tall som viser en økning på 10 prosent, og forventninger om ytterligere økning i framtiden.

Økland oppsummerte dette slik:

– De får mer vann gjennom systemet, men prisen går ikke ned, meravkastningen beholdes av staten og Statkraft.

Formannskapet vedtok å forsøke å innarbeide krav om miljøfond i sin uttalelse. Saken sendes nå over til kommunestyret for endelig beslutning.