Kommunen ansetter næringssjef

Etter et par tiår uten næringssjef fant kommunestyret brått penger til å ansette en enslig næringsmedarbeider. Hvilke oppgaver denne skal utføre ble derimot ikke spesifisert.

Det var etter et forslag fra Arbeiderpartiet og Kjell-Idar Juvik om å bruke 1 million i året på en kommunalt ansatt næringsmedarbeider at kommunestyret mer enn doblet formannskapets innstilling til næringssatsing. Formannskapet hadde da de behandlet saken i forrige uke gått for rådmannens dyreste forslag.

De siste ukene har det blitt stadig klarere at det kommer til å bli stor aktivitet i Rana i årene som kommer. Et klart signal om at det skal bygges ny flyplass sammen med at Freyr får stadig flere brikker på plass har gitt svært høyt stemningsleie selv hos de tradisjonelt mest pessimistiske politikere, i alle fall nord for Korgfjellet.

Dette har også medført at kutt i stillinger og defensiv holdning til så vel næring- som boligtomter har snudd til krav og forventninger om å satse. Dermed fikk politikerne for første gang på lenge mulighet til å bruke mer istedenfor mindre.

Utsatt sak

Rådmann Amund Eriksen fortalte at saken bygde på et vedtak i forbindelse med behandlingen av årets budsjett der Arbeiderpartiet opprinnelig hadde foreslått et prosjekt med å ansette en næringsmedarbeider.

– Saken ble utsatt på grunn av den uavklarte økonomiske situasjonen i kommunen. Arbeiderpartiet ba også om at kommunen skulle søke Nordland fylkeskommune om støtte med 1 million til prosjektet. Det finner jeg naturlig ettersom fylkeskommunen tjener store summer på vår konsesjonskraft, sa rådmannen.

Han siktet her til at Hemnes kommune bare får nyttiggjøre seg cirka halvparten av konsesjonskraften de har krav på, fordi forbruket i Hemnes er for lavt. Det resterende blir da overført til fylkeskommunen. Eriksen fortalte at de fikk positiv respons da de tok kontakt, og at det finnes en ny støtteordning for kommuner som har fått en nedgang i sysselsettingen.

Kutt utløser støtte

At en viktig årsak til denne nedgangen skyldes store kutt i kommuneadministrasjonen, ble aldri noe tema under møtet.

– Med en nedgang på 11 prosent faller vi inn under ordningen, og på møte stilte fylket bredt med både næring- og planavdeling. Vi redegjorde for våre planer, og at vi ønsker å tilrettelegge for næring, samt at vi jobber for å bli en god oppvekst- og bokommune, og hvilke muligheter som nå er i regionen. De gikk langt i å forskuttere støtte til prosjektet, og nå vil de ha et grundig notat. Vi mener det er gode muligheter for å få støtte til dette prosjektet, forklarte rådmannen.

I saksframlegget for politikerne er det imidlertid ikke tatt inn noen slik støtte, det vil i så fall styrke økonomien i det i etterkant.

Når politikerne fikk saken var den blitt tredelt, og først ut var å styrke næringsarbeidet. Rådmannen hadde lagt fram to forslag, det første alternativet foreslår at kommunen ansetter en person i et toårig prosjekt, i tillegg skal det kjøpes inn tjenester fra Okstindan natur- og kulturpark (ONK) for 300.000 kroner i året. I det andre alternativet skal det ikke ansettes noen umiddelbart, men det skal kjøpes inn tjenester fra ONK med kr 600.000 i 2021, deretter skal beslutningen om å ansette en næringsmedarbeider tas i forbindelse med budsjettet for 2022, eller om disse tjenestene heller skal handles inn fra ONK også i de kommende år.

Klare skillelinjer

Det var her de politiske skillelinjene ble tydelige, og enkelte politikere fikk opp temperaturen i debatten.

Mette Varem (Ap) var først på talerlisten, og var tilfreds med at kommunen hadde tatt saken opp med fylkeskommunen:

– Dette høres veldig positivt ut, og må følges godt opp videre. Ap har lenge sett behovet for å ha noen i kommunen som jobber med næring og har oversikten. Det har vært en stadig runddans med næringstomter og boligtomter, det skjer allikevel ikke noe, det snakkes, sa hun, og signaliserte at de kom til å støtte forslaget med å ansette en næringsmedarbeider i prosjektstilling for to år.

Per Øyvind Eriksen (SDH) var langt fra like fornøyd:

– Ingen av innstillingene er gode. Kjøp av tjenester fra ONK med 300.000 i hele planperioden på fire år er jeg usikker på om vi kan ha stående slik. Det er en lov om offentlige anskaffelser, sa han, og antydet at dette måtte ut på en anbudsrunde når de fire årene ble slått sammen til ett prosjekt.

Rådmann Eriksen avviste dette:

– Det er bare årsbudsjettet som er bindende, og dermed bare ett år. Økonomiplanen er bare en plan, endelig vedtak tas hvert år i behandlingen av budsjettet. Vi mener også at det ikke er noe problem i forhold til loven med denne organisasjonsformen som ONK har.

Leie eller eie

Senterpartiets Herbjørn Knutsen var langt mer optimistisk til ONKs rolle i puslespillet:

– Det er liten tvil om at vi trenger å styrke næringsarbeidet, men hvordan? ONK har et nettverk som gjør dem i stand til å levere slike tjenester, jeg tror de kan være godt egnet til å bidra til næringsarbeidet.

Det rødgrønne samarbeidet på riksplanet har ikke nådd lokalpolitikken, noe Kjell-Idar Juvik (Ap) klart ga uttrykk for:

– Skal ONK være næringsutvikleren til kommunen, eller være en innspiller? spurte han, og ga selv svaret: – Jeg tror vi gjør feil om ONK skal være næringsetat. Vi vet det blir flyplass og det er ganske sikkert at Freyr etablerer seg. Om de lykkes vil det bli en anselig mengde arbeidsplasser. Vi må vise at vi vil satse, i de 30 årene jeg har vært lokalpolitiker har vi aldri hatt slike muligheter som nå, sa Juvik.

Christine Trones (H) markerte en annen holdning enn Juvik:

– Næringsarbeid er viktig, men neppe i regi av kommunen. Se på hvordan andre kommuner har løst dette. I Rana har de RU (Rana Utviklingsselskap, journ.anm.) som er frittstående, og har oppnådd veldig mye. Heller ikke i Vefsn eller Alstahaug har de ansatte næringsmedarbeidere. Vi trenger også tomter, vi trenger folk til å utføre planarbeid, men ikke næringskonsulent. Vi har jobbet hardt for å ta ned driftsvolumet i kommunen, det sitter langt inne å øke dette igjen, sa hun, og tok et lite historisk tilbakeblikk:

– Vi hadde næringsetat og næringskonsulent. Det er ikke mye vi kan spore tilbake til dette, NCP er vel eneste, og det kunne vi fått til uavhengig av en næringsetat. Jeg vil ikke at vi skal opprette en slik stilling nå, men heller styrke ONK for å bidra til å gjøre Hemnes mer attraktiv.

Ordkrig

Hun fikk raskt motbør fra Juvik:

– Det er grei høyrepolitikk å sette ting utenfor eget hus. Det ble lite gjort med næringssatsing da Trones selv var ordfører, og det kan ikke være et mål i seg selv at kommunen skal ha færrest mulig ansatte.

Dermed var ordkrigen i gang, Trones mente at Juvik gikk vel langt i sine karakteristikker:

– Jeg blir «forbalet» når Juvik slenger med leppa. Hva slags stemning er det vi skal ha i formannskapet? Spurte hun, før hun inviterte han til et felles treff der hun kunne fortelle om hva hun hadde gjort framfor hva hun ikke hadde gjort, og fortalte at de fikk på plass igjen økonomien.

Juvik på sin side, mente at såpass måtte hun tåle, og at hun heller måtte finne seg noe annet å gjøre om hun ikke tålte en slik polemikk.

Etter hvert kjølte partene såpass ned at det kom til en avstemming. Den viste de samme politiske skillelinjene som debatten, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet stemte for å styrke ONK og kjøpe tjenester fra dem, mens Arbeiderpartiet og Sosialdemokratene Hemnes ønsket å ansette en næringsmedarbeider.

Saken ble endelig behandlet i kommunestyret 18. mars. Det var her at Kjell-Idar Juvik tok konsekvensen av at formannskapets flertall var klare på å styrke ONK gjennom å kjøpe tjenester vedrørende næringslivet. Han kom derfor med et forslag som nå både ga rom for å kjøpe tjenester for 600.000 samtidig som Hemnes kommune også skal bruke 1 million i året til å ansette en næringsmedarbeider i et toårig prosjekt.

Ved avstemmingen ble det så tett som mulig, 12 stemte for, mens 11 stemte mot. Representantene for Arbeiderpartiet, SV, Sosialdemokratenene Hemnes og uavhengig representant Tor Aksel Ulriksen sørget for flertallet.