Taper kraftinntekter

Hemnes kommune har nå solgt konsesjonskraften for andre kvartal. Inntektene ble lavere enn forventet, nå må politikerne dekke opp tapet.

Kommunen har store inntekter fra kraftproduksjonen i Hemnes, en av disse er konsesjonskraften. Kraftprodusentene ved større kraftverk må derfor la vertskommunene få en andel av den produserte kraften, men kommunen må betale det som ansees som produksjonskostnader, såkalt selvkost. Det er en alternativ måte å beregne prisen på, denne er beregnet ved et gjennomsnitt fra flere kraftanlegg, den såkalte OED-prisen. Noen av kraftanleggene til Statkraft i Hemnes følger OED-pris, andre følger selvkost.

Vanligvis vil det være god lønnsomhet for kraftkommunene å kjøpe inn denne kraften for så å selge den videre. Etter at kraftprisene kollapset i 2020 og tidvis var farlig nær null ble det klart at inntektene for Hemnes kommune ville bli skadelidende. Konsesjonskraften i 2020 ble solgt på et gunstig tidspunkt allerede før jul i 2019. Når kraften for 2020 skulle selges var prisene falt helt på bunn. Dermed valgte kommunen å selge bare det de var helt nødt til, nemlig for første kvartal.

Dette ble solgt før jul og like før budsjettbehandlingen. Dermed sto det igjen ni måneder med kraft å selge, til ukjent pris.

Fond for prisvariasjoner

– Vi solgte dette for 13,89 øre pr kWh, og ettersom prisene vanligvis er høyest for første kvartal, og volumet også er høyt utgjorde dette et vesentlig tap i forhold til hva vi opprinnelig forventet. Dette svekket inntektene med 3,4 millioner, og dette ble finansiert fra det nyopprettede fondet for svingninger i kraftinntekter, forklarer økonomisjef i Hemnes kommune, Harald Mårnes.

Mårnes beskriver her et fond som ble vedtatt opprettet i 2020, og som har en avsetning på 15 millioner. Ettersom kraftinntektene er utsatt for store svingninger ønsket politikerne å ha et fond man kan hente penger ut av i dårlige år, og som skal fylles opp i gode år. Dermed skal kommuneøkonomien bli litt mer forutsigbar, så lenge det er penger på fondet.

Fristen for å selge konsesjonskraften for andre kvartal var ved utgangen av februar. Nå foreligger tallene, og politikerne kommer til å få enda et dårlig regnestykke servert når de i mars skal revidere budsjettet.

– Vi fikk 24,62 øre pr kWh når vi solgte. Vi valgte å selge bare det ene kvartalet, dermed har vi fortsatt hele andre halvår igjen. I budsjettet har vi forutsatt en salgspris på 27,74 øre, dermed må vi tåle et «tap» også for andre kvartal på 579.000 kroner, forklarer han.

Mangler krystallkule

De traff ikke helt perfekt på pristoppen, slik de faktisk var svært nær ved å gjøre da konsesjonskraften for 2020 ble solgt.

– Vi har ingen krystallkule, hadde vi solgt noen dager tidligere kan det være vi hadde oppnådd 32 øre.

Nå blir det opptil politikerne å bestemme om de skal finansiere dette med å «låne» mer fra fondet, eller om det skal kuttes i kostnader. Konsesjonskraften for tredje kvartal må selges i løpet av mai, og om forventningene i markedet for prisnivået øker kan det gi et positivt utslag i kommuneøkonomien, går det mot lavere priser blir det lavere inntekter.

Mårnes forteller at fondet skal ha en avsetning på opptil 15 millioner.

– Kraftinntektene er viktige for Hemnes kommune, men det er en fare også. Om vi er for hissig på grøten og setter forventet pris for høyt kan vi tømme fondet fort, det er viktig å vise edruelighet.

Politikerne så vel som rådmannen har flere ganger signalisert et ønske om å bli mindre avhengig av kraftinntektene. Det er fortsatt langt fram til målet eventuelt nås.

– Om pengene ikke hadde blitt brukt til løpende drift, men bare til investeringer og nedbetaling av lån hadde det vært enklere å opprettholde driften selv om inntektene svinger. Vi kommer nok ikke helt dit, med dette fondet er i alle fall et grep i riktig retning.

Gambling eller forutsigbarhet?

Det er flere måter å realisere konsesjonskraften på, noen metoder gir høy forutsigbarhet, andre er mer usikker.

– Før Terra solgte kommunen kraften for 10 år til en fastpris. Prisen var 19,2 øre, det var dårlig butikk når prisene raskt steg til 44 øre. Senere har vi pleid å selge til fastpris for ett år av gangen.

Det er andre kommuner som opptrer direkte i spotmarkedet. I en artikkel i e24.no forteller Suldal kommune at de i januar tjente mer enn for hele fjoråret. Nå forteller det regnestykket også om katastrofale tall for 2020, men også at det er mulig å ta stor gevinst om man tar risiko. I Hemnes er det trolig liten vilje til å ta risiko etter Terrasaken, og at politikerne heller foretrekker en viss forutsigbarhet.

– Kommunen kan benytte kraften selv, dette er noe vi kan regne på om det kan være lønnsomt. Utfordringen med å selge er som nevnt at vi aldri kan vite når pristoppen er, forklarer Mårnes.

Kraftprisene varierer avhengig av både produksjon og etterspørsel.

– Det blir stadig mer vindkraft, og når temperaturen stiger samtidig som det blåser mer blir det mer kraft i markedet og lavere etterspørsel. Da faller også prisene. Samtidig har vi ikke overføringslinjer til kontinentet her, og kan ikke dra nytten av høyere priser der. For forbrukerne er dette bra, om det er bra eller ikke avhenger av hvilken side av bordet man sitter på.

For lavt forbruk

Hemnes kommune kan ikke kjøpe all konsesjonskraft kommunen egentlig har krav på ut fra produksjonen.

– Vi kan bare kjøpe det som kalles «alminnelig forbruk». Det er summen av strømmen som konsumeres i Hemnes, om vi hadde hatt en bedrift her som brukte mye strøm, eller om innbyggerne brukte mer strøm ville det gitt høyere inntekter for kommunen, avslutter Mårnes, og håper at en skikkelig kraftforbruker skal etablere seg.

Den delen av konsesjonskraften som Hemnes ikke kan nyttiggjøre seg går til Nordland fylkeskommune. Hattfjelldal er i samme situasjon, og disse to kommunene fyller dermed opp pengebingen til fylkeskommunen. Det er flere andre kommuner i Nordland som er i samme situasjon, men i motsetning til Hemnes og Hattfjelldal får disse kommunene tilbakeført verdiene. Det er flere som mener dette er urettferdig, men det har så langt ikke lykkes å overtale fylkespolitikerne til å endre praksisen slik at også Hemnes og Hattfjelldal får samme vilkår som de øvrige.