Indre Helgeland Regionråd behandlet saken da de var samlet i Korgen i oktober. Etter en presentasjonsrunde av Allskogs Jon Halvar Hjerpbakk ble det en kjapp runde rundt bordet. Det var absolutt ingen stemmer for vern, men heller sterk kritikk mot det som flere betegnet som overgrep mot kommunene på Helgeland.
Det er 18 områder i Hattfjelldal, Grane, Vefsn og Hemnes som er foreslått vernet. I Hemnes er det fire områder, Bollermolia (541 daa), Simafjellet (1.164 daa), Stortuva (338 daa) og Svartåga (296 daa) som er foreslått vernet.
Regionrådets skepsis deles av Nordland fylkesting som i oktober vedtok en uttalelse der de ber om en konsekvensutredning før flere områder vernes. I vedtaket viser de til at rapporter peker på at skogdrift er bedre enn vern i en klimasammenheng. Vedtaket inneholder ingen kilder til denne påstanden. Om kravet til konsekvensutredning ikke tas til følge ber fylkestinget om at 7 av de 18 områdene trekkes ut av verneforslaget, deriblant Bollermolia og Svartåga.
10 prosent skal vernes
Stortinget har vedtatt at 10 prosent av skogarealene i Norge skal vernes. I sakspapirene fra fylkestinget oppgis det at 7,2 prosent av skogen i Nordland allerede er vernet, og at dette tallet er høyt sammenlignet med landsgjennomsnittet på 5,1 prosent. Andelen av produktiv skog som er vernet er henholdsvis 3,8 prosent i Nordland og 3,9 prosent i landet samlet.
I en pressemelding fra Indre Helgeland Regionråd hevdes det at vernet areal allerede har nådd 11,3 prosent i de fire kommunene som har fått forslag og ytterligere vern, og de ber derfor om en vernepause på Helgeland.
De skriver videre at til sammen utgjør det vernede og foreløpig båndlagte arealet på Statskogs grunn på Helgeland nå over 470.000 dekar.
– Dette utgjør ca. 30 prosent av det produktive skogarealet til Statskog. Forslaget som nå er til høring fra Statsforvalteren i Nordland, vil gi ytterligere 18 nye områder på til sammen 50.000 dekar i Grane, Hattfjelldal, Vefsn og Hemnes.
I den nye regjeringens Hurdalplattform, er det en mer offensiv politikk for skogindustrien der en sier at dette er god næringspolitikk, god distriktspolitikk og god klimapolitikk.
– Nordland og Helgeland ligger langt over landssnittet på vern av skog, store områder er allerede vernet uten at det er foretatt en konsekvensutredning (KVU) av vernet, sier Ordfører Geir Waage som også er leder av regionrådet.
– I november legger Artsdatabanken fram ny utgave av Norsk rødliste arter. I vårt område (Trøndelag og nordover), befinner det seg 215-254 arter. På området Østlandet og vestover mot fjellheimen befinner det seg 566-872 arter. Hos oss representerer lauvskog ca. 15% av vernet og foreslått vernet område. Det vil derfor være riktig å ta dette med i en KVU og ikke verne mer skog nå, sier ordfører i Hemnes, Paul Asphaug
– Det er også nødvendig å gå igjennom allerede vernet områder etter at ny rødliste er lagt frem, høyst sannsynlig er de fleste artene allerede vernet, mener Asphaug
Trekker fram Arbor
– Ytterligere vern av skog på Helgeland vil forverre situasjonen og gi ytterligere økte kostnader for Arbor Hattfjelldal som er vår hjørnesteinsbedrift, sier ordfører i Hattfjelldal, Harald Lie.
– Det er nå vernet så mye på Helgeland at det er på tide med en vernepause. Stadig forslag på vern skaper stor usikkerhet for bedriften Arbor som bruker lokalt virke. Skogdrifta blir stadig litt mindre lønnsom når arealene blir mer og mer fragmentert. Nesbruket, et sagbruk i Mosjøen, ble lagt ned ved en tidligere vernerunde, hevder Lie.
Argumentet med Nesbruket ble allerede i 2014 tilbakevist av SABIMA (Samarbeidsrådet for biologisk mangfold) etter at tidligere ordfører i Hattfjelldal, Asgeir Almås samme år i en e-post til to departement hevdet at gjennomført skogvern var årsaken til at Nesbruket ble nedlagt. SABIMA trakk da fram at Nesbruket ble besluttet nedlagt allerede i oktober 2008, mens et begrenset vern på Helgeland først ble vedtatt tre år senere, i 2011.
I en rapport fra Norsk institutt for bioøkonomi som er vedlagt statforvalterens høring konkluderes det med at Arbor kan få lengre transportavstander som følge av et vern, og at det vernede området utgjør 2 prosent av det samlede tilgjengelige virkesvolumet i området.
Både Naturvernforbundet og WWF har gitt høringsuttalelser i saken.
WWF skriver: «Nordland er det viktigste fylket i landet med tanke på den truede naturtypen kalkgranskog (oppført som sårbar på norsk rødliste for naturtyper), og har slik sett et spesielt ansvar for å ta vare på slik skog. Det er ingen andre steder i Norge man på statsgrunn har mulighet til å sikre denne truede naturtypen. En lang rekke internasjonalt sjeldne og truede rødlistearter finnes i slike skoger. I tillegg inneholder fem av de foreslåtte verneområdene partier med boreal regnskog. Dette er en truet naturtype, oppført som sårbar på norsk rødliste for naturtyper, hvor Norge har internasjonalt ansvar for å bevare denne skogtypen.»
Om Arbor skriver de: «(…) ifølge et oppslag i Fagpressenytt 21. oktober i år, har bedriften Arbor i Hattfjelldal satt seg som mål å bruke hele 70 prosent gjenvunnet materiale i sin produksjon. Dette er svært lovende signaler, og viser at det ikke er behov for å flatehogge gammelskoger med unike naturverdier for å produsere trebaserte produkter.»
Naturvernforbundet er opptatt av at de foreslåtte verneområdene allerede har blitt begrenset, og at de resterende må vernes i sin helhet. De skriver videre:
«Områdene inneholder til dels svært store og sjeldne naturverdier som Norge er forpliktet til å
ivareta. For å bevare de biologiske kvalitetene det her er snakk om er vern etter
naturmangfoldloven den aller beste metoden for å sikre verneverdiene.
Vi vil også peke på at områdene passer som hånd i hanske med forskernes mangelanalyse av
skogvern i Norge og i regionen. Og ikke minst vet vi at vern av skog er et meget effektivt klimatiltak, siden skogen som økosystem både lagrer store mengder karbon samtidig som intakte, vernede skoger fortsetter å binde karbon i store mengder.»
Høringsuttalelsene vil nå bli gjennomgått før endelig vedtak om vern foretas.
