Avisa Hemnes
5 minutter lesetid

Hva mener du?

Obs! Artikkelen er mer enn ett år gammel.

Hemnes kommune sendte ut drøyt 3.000 SMS-er der de spurte innbyggerne om hva de mener. Nå har de svarene klare.

Spørreundersøkelsen ga hele 668 svar, noe som ansees å gi et svært godt bilde på hva innbyggerne i Hemnes mener. Temaet var hva som er viktig for å skape et aldersvennlig samfunn.

Enhetsleder for omsorg i Hemnes kommune, Kari Brendås Lillebjerka, forteller at dette er første gang Hemnes kommune tar i bruk verktøyet med innbyggerundersøkelse på denne måten.

– Kommunestyret vedtok i vår strategisk plan for innbyggerdialog. Den nye kommuneloven har nedfelt at det skal være innbyggerdeltagelse, og det er dette vi nå har tatt i bruk.

Denne gangen er det prosjektet «Leve hele livet», et prosjekt primært for omsorgtjenesten, som er bakgrunnen for den offentlige nysgjerrigheten.

Innbyggerdialog

– Med denne metoden kommer vi i tidlig dialog for å utvikle tilbudet til innbyggerne. Vi begynte å jobbe med gjennom gruppa Aldersvennlig Hemnes som er en del av Leve hele livet, forklarer Lillebjerka.

Hun forteller at flere aktører har forsøkt å selge inn kostbar programvare for å foreta slike undersøkelser.

– Vi har faktisk løst dette med programvare vi allerede har, eneste kostnad vi har hatt med undersøkelsen er selve utsendelsen av SMS-er, forteller seniorkonsulent i Hemnes kommune, Lars Tore Hatten.

Men før de lanserte undersøkelsen måtte de gjennom en runde eller to for å klarlegge hva de egentlig ville vite.

– Det har ingen hensikt å spørre om hva noen mener om ting som ikke kan endres, eller vi ikke ønsker å endre. Når folk tar seg tid til å svare må de også se at de blir tatt på alvor, sier Lillebjerka, og får bekreftende nikk fra Hatten.

– Det var litt uoversiktlig til å begynne med hva og hvem vi skulle spørre. Vi endte opp med å invitere alle voksne som har registrert seg tilhørende en husstand i Hemnes. Vi falt ned på temaene samfunnsdeltagelse, transportmuligheter, møteplasser og behovet for tilpasset bolig. Det var viktig å lage spørsmål som traff, samtidig måtte ikke undersøkelsen bli for omfattende og ta for lang tid, sier Hatten.

– Hva skal svarene benyttes til?

– Når nye planer skal utformes har vi gode indikasjoner på hva som er viktig for innbyggerne. Det blir et godt hjelpemiddel både for saksbehandlere og politikere, mener han.

Undersøkelsen har fått en høy svarprosent, og alle tettsteder er godt representert. De som har vært aller flittigst i å svare er aldersgruppen 46-66, altså «de neste» som kommer inn i kategorien eldre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi har også fått mange svar fra de eldre, og flere som ikke har hatt smarttelefon har bedt om å få lenke til undersøkelsen på e-post, forteller de.

Flere møteplasser

Hva er det som er det viktigste for en god alderdom? Om vi dykker ned i undersøkelsen ser det ut til å være møteplasser, flere møteplasser. Mens en klar overvekt mener at det er gode muligheter for samfunnsdeltagelse og deltagelse i frivillig arbeid er de færreste fornøyd med gode sosiale møteplasser på sitt tettsted.

Heller ikke transporttilbudet i Hemnes scorer særlig bra, mens overraskende få mener at de vil få behov for å bo nærmere helsetjenester og ulike servicetilbud. Behovet for å bo sentralt skiller seg også stort mellom tettstedene. Mens folk fra Bleikvasslia mener de skal klare seg godt der de bor, har innbyggerne på Bjerka og Finneidfjord et ønske om å komme nærmere tilbudene.

Det er velkjent at eldrebølgen der store årskull etter hvert går inn i pensjonistenes rekker samtidig som årskullene med aktive arbeidstakere blir mindre. Det gjør at færre hender skal ta seg av stadig flere.

– Vi har et mål om at innbyggerne skal klare seg selv lengst mulig der de bor, og vi er bare i starten av disse utfordringene. Det betyr at folk må jobbe lengre i framtiden, samtidig som behovene må reduseres. Det er derfor viktig at det tilrettelegges slik at dette blir mulig, sier Lillebjerka, og trekker fram ting som at gatelysene kanskje går rundt svingen og videre til flere boliger, eller at det er gangfelt over veien når fortauet bytter side av veien.

De trekker fram et lite paradoks, at når en plan er mer eller mindre ferdig så sendes den ut på en lovbestemt høring.

– Med slike undersøkelser kan vi komme i dialog med innbyggerne tidlig i en slik planfase, og skape bedre planer, som så selvsagt fortsatt skal ut på høring.

Nå skal mulighetene for slike innbyggerdialoger gjøres tilgjengelig for flere. Prosjektleder for omstillingen i Hemnes kommune, Randi Erlandsen er klar på at dette er en viktig del av demokratiet.

Tas i bruk i alle enheter

– Nå skal flere enheter ta i bruk mulighetene, dette krever ikke store ressurser, og er også enkelt for brukerne å svare på.

Det finnes fra før en enkel tjeneste der innbyggerne kan ta kontakt med spørsmål eller for å gi tilbakemeldinger.

– På hjemmesiden til Hemnes kommune under «Leve hele livet» er det en seksjon for innbyggerdialog. Der kan folk ta kontakt, og om det er ting de ønsker å få fram som ikke kom med i denne undersøkelsen er det absolutt ikke for sent, avslutter enhetsleder Lillebjerka.