I sitt siste år som junior presterte Preben Horven fra Bjerka godt gjennom hele sesongen, og etter sin sjetteplass på den avsluttende 30-kilometeren på Lygna den 9. april, kunne han innkassere Norgescupseieren.
Med totalt 620 poeng var det bjerkagutten Preben Horven som ble årets vinner av Norgescupen for juniorer i klassen M19/20.
– Gratulerer med seieren! Det var litt av en sesong!
– Ja, det var artig! Jeg har endt som nummer fire i Norgescupen to år på rad, både i Menn 17 og Menn 18. Jeg hadde jo et mål om å komme på pallen, men at jeg skulle ende opp helt på topp var litt over forventning.
I tet før avslutningen
– Kan du fortelle litt om 30-kilometern? Var du ekstra spent siden du var i posisjon til å stikke av med sammenlagtseieren?
– Da jeg reiste nedover til Lygna ledet jeg cupen med 40 poeng, og det var ikke umulig å ta igjen. Hadde han som lå nærmest meg vunnet begge rennene den helga, mens jeg hadde blitt nummer tre, så hadde han vel passert meg.
– Men så fikk jeg et bra renn på fredag og var nest raskeste på 10 km friteknikk, mens min nærmeste konkurrent endte som nummer syv. Da følte jeg at jeg begynte å få litt kontroll, for da var det plutselig slik at jeg omtrent bare trengte å fullføre lørdagens avslutningsrenn.
– Men litt nerver var det likevel?
– Jeg forsøkte å ikke tenke så mye på sammendraget, for jeg tenkte at det kom til å bli tungt å henge med uansett. Jeg pleier å gå litt tom på de lange distansene, men denne gangen holdt jeg fint hele veien og da var det artig.
– Da jeg fortsatt var med i tetgruppa på sisterunden, begynte jeg å føle at jeg «var i mål». Det gikk fort helt fra tredje runde, så det var bare å henge med og porsjonere kreftene.
– Heldigvis var både føre og forhold helt supre på denne avsluttende helga, med sol og rundt null grader.
– Jeg hadde veldig bra ski i starten, men så tapte gliden seg veldig utover rennet. Etter hvert måtte jeg jobbe veldig i hver eneste nedoverkjøring for å ta inn feltet, og jeg fikk ingenting gratis. Det var nok en del derfor at det ble tungt fra runde tre, men jeg klarte heldigvis å bite meg fast.
En god sesong
– Kan du fortelle litt om sesongen?
– Det har vært både oppturer og nedturer, men ser vi sesongen under ett så har det vært mest oppturer, og Norgescupen har vært veldig bra gjennom hele sesongen.
– Da vi kom i gang i januar vant jeg første distanserennet, og så kom jeg meg til finalen i sprinten. Så allerede første helga ble den beste Norgescup-helga jeg hadde hatt til da som junior.
– To uker etter dette var det junior-NM, og der tok jeg seieren på 20 km friteknikk og ble norgesmester, og det var selvsagt en kjempeopptur.
– Dagen etter hadde jeg glatte ski, og selv om jeg følte meg i kanonform så holdt det ikke til mer enn en fjortendeplass. Da følte jeg ikke at jeg fikk ut det jeg var god for, og det kjentes som en liten nedtur.
– Dette var bare ei uke før junior-VM, og det ble et litt tungt mesterskap for meg. Det første rennet var ei tremil, og det ble et skikkelig rart renn. Da slet jeg.
– Jeg kjente ikke kroppen min igjen, og jeg gikk på en skikkelig smell på den tremila. Generelt sett ble de individuelle øvelsene og totalopplevelsen i junior-VM en nedtur, men jeg fikk være med på stafettlaget, og vi tok hjem sølvet der. Dette var dagen etter tremila, og det ble en fin revansje følte jeg.
Saken fortsetter under bildet.
– Klarer du å peke ut et høydepunkt?
– Norgescupen jobber man jo med gjennom hele vinteren så den er kanskje vanskelig å tenke på som ett høydepunkt, men det var selvsagt en kjempefølelse å stå øverst på sammenlagtpallen!
– Den artigste helga, som kanskje står som sesongens høydepunkt er Norgescup-helga på Steinkjer, to uker etter junior-VM. Da var jeg revansjelysten og supermotivert for å slå tilbake, og det ble ei magisk helg.
– Det var nydelige forhold, fem-seks varmegrader, og jeg vant junior-heatene, noe jeg aldri tidligere har gjort i klassisk sprint. Dagen etter var det 15 kilometer klassisk, og selv om jeg kjente at det begynte å bli tungt, fikk jeg veldig positive sekunderinger på de siste fem, og jeg vant rennet med over 20 sekunder.
– Jeg hadde slitt med å få det til å stemme på de klassiske distansene, og det var en virkelig etterlengtet seier.
– På avslutningsdagen den helga ble jeg nummer tre på 15 km friteknikk, og det ble den beste Norgescup-helga jeg har hatt som junior.
Har mer å gå på
– Hva tar du med deg i videre satsing?
– Jeg tar med meg at jeg skal stole på det jeg har gjort så langt, og at man hele tida kan «vri skruen til» litt og litt.
– Jeg føler at jeg har nokså mye å gå på treningsmessig. Både øke mengde og få bedre kvalitet uten at det blir for store mengder.
– Det jeg har vært dårlig på før er både sprint, og når distansene blir for lange. Men i år har jeg klart å hevde meg på både korte og lange løp, og jeg tror det blir viktig å stole på det jeg gjør. Det er en grunn til at jeg har kommet dit jeg er i dag.
– Jeg er veldig gira på å ta noen steg, og begynne å hevde meg i seniorklassen. Skal man drive med dette, må man være ambisiøs og sette seg litt hårete mål. Men jeg skal skynde meg langsomt.
– Du har altså hatt en bra sistesesong som junior. Hva blir målsettingen for neste år?
– Jeg har tenkt en del på det, og jeg må først se litt på hvilket lag man kan bli en del av.
– Nå er det ut av juniorlandslaget, så får vi se om det kan bli på regionslaget for Nord-Norge. Men dette er enda ikke noe som er klart. Tida får vise.
– Det er viktig å stikke fingeren i jorda også. Dersom man har en tung dag i seniorklassen, er det ikke slik at man likevel kan kjempe om topp fem-plasseringer. Da kan det bære mange plasseringer nedover på lista.
– Man må være offensiv og prøve seg, men samtidig være klar over at det kan komme noen tunge renn, og til og med bli en tung sesong eller to, for så plutselig å oppleve at det løsner. Slik har det vært for mange.
– Og selv om man skulle oppleve motgang blir det viktig å sjekke at man har fremgang, og at det går den riktige veien.
