Enda ei solid båtbok fra Brygfjell og Brygfjell

Bind to av Båthistorien i Hemnes er nå klar for leserne. Denne gangen er temaet klinkbåttradisjonen.
Harald Brygfjell og Dag Brygfjell har skrevet teksten i boka, og Okstindan bokforlag as, ved Dag Brygfjell, har satt opp boka til trykking. Boka er i stort format på 328 sider, og er rikt illustrert med bilder. Kulturrådet har funnet at boka har høy kvalitet og av nasjonal interesse, og har derfor gitt tilskudd til utgivelsen av boka.
Dette kommer fram i en pressemelding fra forlaget.
I 2021 fikk båtbyggerne en høyt ansett anerkjennelse. Da ble de nordiske klinkbåttradisjonene innskrevet på UNESCOs representative liste over menneskehetens immaterielle kulturarv.
I Hemnes kommune er den unike klinkbåttradisjonen symbolisert i kommunevåpenet med et båtklammer, et synlig tegn på at båtbygging har vært en grunnleggende virksomhet i kommunen. Et båtklammer er ei skrutvinge av tre som ble brukt av båtbyggerne for å forme og holde båtbordene på plass, før de ble klinket fast. Klinkbåttradisjonene baserer seg på at båtbordene (huden) overlapper hverandre, og at de blir festet med tre- eller metallnagler.
Denne utgaven av Båthistorien i Hemnes handler om klinkbåttradisjonen, dette illustreres i boka med en bildeserie som viser bygging av en nordlandsbåt.
I boka kan du lese blant annet om:
- Hvor viktig skogen var som ressurs for båtbyggingen
- Tømmerfløting i Røssåga og et «tømmerspill» ved Stabforsen
- Sammenhengen mellom båtbygging og lofotfiske
- Kvinnenes rolle når fiskerne skulle utstyres med mat og klær for en sesong i Lofoten
- De uvanlig mange rorbuene og bryggene som hemnesværingene hadde i Kabelvåg
- Den spesielle ordningen med bygdefar på Helgeland
- Jektefarten i Hemnes
- Båtbyggerne i Hemnes som fikk 60 prosent mer for en klinkbygd storbåt, enn tilsvarende båt bygd i Rana
- Opreisningen, bygd i Olderneset og en av hovedattraksjonene ved Frammuséet på Bygdøy
- Fineidebåten, konstruert av Lars Johansen Fineide, en foregangsmann som hadde som mål å erstatte nordlandsbåtene med synkefrie fiskebåter
- Leif Erikson og Roald Amundsen, to etterligninger av vikingeskip som Gerhard Folgerø brukte på sine turer til Amerika. Gerhard Folgerø måtte til Leirskardalen i Hemnes for å finne noen som ville påta seg å klinke så store båter
Bøkene om Båthistorien i Hemnes kan leses hver for seg, men sett i sammenheng gir de en detaljert og grundig framstilling av ei viktig historie i Hemnes. Ei historie som bør framheves og ikke gå i glemmeboka.
Forfatterne avslutter med følgende kraftfulle utsagn:
– Innholdet i bøkene om Båthistorien i Hemnes gir grunn til å hevde at Hemnes kommune over tid har vært den viktigste båtbyggerkommunen i Nord-Norge, og kanskje i Norge.