Jeg burde ikke gjort det!
Dette er et leserinnlegg. Innholdet står for skribentens regning.
La meg starte med konklusjonen. Jeg angrer på hvordan jeg stemte i formannskapet, om skolekretser, og kommer til å stemme annerledes i kommunestyret.
Det er ikke bare-bare å være politiker. Vi er omgitt av et hav av informasjon, og i møtene våre kan det fremmes nye forslag, helt fram til avstemning. Vi må lytte aktivt til alt som rører seg rundt oss. Ta imot andres tanker, bearbeide det som sies – og, når det kommer et forslag: vurdere det, og ta en rask beslutning på om vi støtter det eller ikke.
Vi er forpliktet til å stemme, til å si «ja» eller «nei». Uansett hvor usikre vi er, kan vi ikke snike oss bort. Dermed står vi hele tiden i fare for å gjøre noe dumt. En del av dere som ser på, eller leser referatene, tror visst at alt er veldig enkelt og rett fram – men nei, dét er bare en illusjon.
Nettopp derfor burde vi politikere unngå å fremme nye forslag i siste minutt. Spesielt ikke hvis forslaget kommer som lyn fra klar himmel, som i formannskapet på tirsdag.
Jeg gjør mitt beste for å unngå sånt. Det er grunnen til at jeg fra møte til møte forteller hva jeg mener og hva jeg ønsker å oppnå. Å argumentere grundig, handler om ærlighet, om å bidra til gode diskusjoner. Sjekk f.eks alt jeg skrev og sa høsten 2025. Ingen som fulgte med, kunne være i tvil om jeg mente om prosessen med Framtidens Hemnes.
Derfor var jeg enig i Mette Varems reaksjon i formannskapsmøtet. Det er lov å foreslå andre skolekrets-grenser, men en helt ny tanke må fremmes i god tid. Skal vi skape gode prosesser og bygge tillit i Hemnes, bør vi unngå å endre retning i siste minutt. Så, nei, jeg burde ikke stemt som jeg gjorde. Det blir justert kurs i kommunestyret.
La meg likevel forsøke å forklare hvordan jeg tenkte, mens jeg satt der, og visste at nå måtte jeg straks ta en beslutning og stemme «for» eller «mot».
Sist vinter sa vi nei til de som ville legge ned skolene både på Finneidfjord og Bjerka. Isteden skapte vi en forent skole. For meg handlet dette om skolens verdi i lokalsamfunnet, og om muligheten for at de to tettstedene kan utvikle seg til et fellesskap, med Sørfjorden som felles forankring.
Er det lov å spørre om f.eks Valla har en geografisk tilhørighet i dette landskapet? Anno 2026, der skolen i Korgen er kjent og veletablert, mens skolen i Sørfjorden er i støpeskjeen, dras blikket til mange bort fra fjorden. Men på sikt, hvis fellesskapet utvikler seg videre, styrker seg, hvordan vil folk da orientere seg?
Det var slike tanker som lå der, da jeg valgte å støtte ordførerens forslag. I etterkant erkjente jeg at en så omfattende endring på overtid, ikke er forsvarlig. Noen ganger må vi innse at livet formes av «stiavhengighet». Når samfunnet har begynt å bevege seg i en retning, er det greit å fortsette langs det sporet. Justeringer av grenser må kunne diskuteres, men her ble endringen for brå og omfattende.
Før jeg avrunder, vil jeg nevne at nærskoletanken støtter jeg helhjertet. Elevene i en skolekrets bør samles i samme skole, fordi dét er en nøkkel til lokalsamfunnets felles utvikling over tid. I den saken forblir min mening uendret.
Med vennlig hilsen
Svein Hammer,
Varamedlem i formannskapet, fast medlem i kommunestyret
