Det året det var så bratt
Dette er en lederartikkel. Den gir uttrykk for Avisa Hemnes’ holdning.
I desember tegnet kommunestyret opp kartet som Hemnes skal styres etter, både i 2026 og flere år framover. Regnskapsrapporten som formannskapet får som orienteringssak på tirsdag viser at terrenget er brattere enn mange trodde.
Tallenes tale er klar, etter sju måneder mangler kommunen 9 millioner kroner. Den største posten, 4,6 millioner, kommer av vedtaket politikerne gjorde for å få budsjettet i balanse. Nedbemanning og effektivisering skulle bidra med 11,6 millioner i året, det kan være at kursen som er tatt ut er riktig, men motbakkene og utfordringene underveis gjør at man er langt bak skjema.
Kommunedirektøren forslag til tiltak er å drøfte saken i fellesskap. Det er nærliggende å tro at fellesskapet her er politikerne.
Vi skal være rettferdig med debatten i desember. Den var ikke enkel, og var ikke uten argumenter.
På den ene siden sto de som mente tempoet var for høyt, og mente det var uforsvarlig å ta store og irreversible grep nå. Organisering, kvalitet og samfunnsutvikling er politiske spørsmål, og det er ikke alltid man kan utrede seg fram til et fasitsvar. Struktur handler om folks hverdag, hvor barna går på skole eller hvor våre eldre som trenger omsorg skal bo.
På den andre siden sto de som mente tiden var ute. Det ble advart mot å erstatte strukturendringer med nye ostehøvelkutt i alle tjenester. Det ble sagt at kommunestyret ikke lenger kan velge bort å ta de vanskelige beslutningene, og viste til tallenes klare tale.
Begge sider har rett i noe, flertallet valgte den første løsningen.
Et kart lyver ikke bare med streker. Det lyver også når høydekotene er tegnet for langt fra hverandre – når stigningen ser jevn ut, men i virkeligheten er bratt.
Flertallet valgte å utrede istedenfor å vedta. Da utredningene ble bestilt, fulgte det ikke med noe anslag for hvor bratt motbakken ville bli i mellomtiden. I iveren etter å utrede seg fram til en fasit glemte de å sjekke prislappen.
Da ble hele innsparingsbyrden liggende på det som var igjen: kuttlista og 38 stillinger. Historiens største kutt i Hemnes, nesten uten debatt i plenum. Konsekvensene ble skjøvet til etterarbeid hos kommunedirektøren – som om resten av veien var flat.
Det var ikke flatt. Balanseringstiltakene henger etter allerede ved første korsvei. Det de trodde var en jevn oppstigning, viser seg å være en bratt fjellvegg – og de er bare et par hundre meter opp i den.
En ny kommunedirektør tiltrådte ved nyttår. Hun arvet et kart hun ikke tegnet, men må forsøke navigere etter.
Hun kan melde fra om hvor bratt det faktisk er, det er det rapporten gjør. Men hun kan ikke tegne kartet på nytt alene. Det er politikernes jobb.
Regnskapsrapporten er en orienteringssak. Den bør bli mer enn det.
