Tøft å være helgelending
Dette er en lederartikkel. Den gir uttrykk for Avisa Hemnes’ holdning.
Vi har hatt en sommer der finværsdagene kan telles på våre fingre – og fortsatt har vi igjen en til å vise fingeren til værgudene.
Når det tikker inn mot skolestart må de fleste ta inn over seg at sommeren gjør sine siste åndedrag, og her kan vi like godt utføre aktiv dødshjelp. Sommeren 2026 var defekt.
Vi helgelendinger skryter ofte på oss at vi tåler sånt, vi står han av. Og selvsagt, vi gjør jo det. Så vet vi at selv helgelendinger trenger å lade batteriene med litt sol på kroppen før høststormer og mørketid setter inn.
Et sted mellom fjerde og femte uke med lavtrykk begynner derfor tanken å vandre. Og på internett står det folk klare til å ta imot den. Der er dette ikke vær. Der er det noen som gjør noe med været. Stripene etter flyene er ikke kondens, de er sprøyting. Noen har bestemt at nordlendingen ikke skal ha sol.
Det er lett å le av. Problemet er at latteren blir litt tørr i halsen når man sjekker. For mens vi ler av speil i verdensrommet, finnes det faktisk selskaper som vil sende opp satellitter med speil og selge sollys på bestilling. Og mens vi ler av at noen sprøyter atmosfæren, diskuterer tunge forskningsmiljøer i fullt alvor om kloden bør kjøles ned ved å slippe partikler ut i stratosfæren.
Forskjellen er den samme som den alltid har vært: det ene foregår i lyset, med navn, adresse og motforestillinger. Det andre foregår i kommentarfeltet.
Og her er poenget. Ingen sprøyter Helgeland. Ingen har skrudd av sola over Hemnes. Det som skjer er kjedeligere – og adskillig mer alvorlig. Varmere luft holder på mer fuktighet. Mer fuktighet blir til mer nedbør. Prognosene for Nordland peker mot våtere somre og kraftigere byger, ikke mot færre.
Det er ikke en værmelding. Det er en regning.
Den kommer som stikkrenner som ikke tar unna, veier som glir ut, kjellere som fylles, avløpsnett som må dimensjoneres på nytt, jorder som ikke lar seg høste og skråninger som må sikres. Alt dette koster penger, og det er kommunale penger. I en kommune der ordet «peiseblakk» har vært brukt fra kommunestyrets egen talerstol, er klimatilpasning ikke et honnørord i en plan. Det er en budsjettpost som kommer til å vokse, enten vi vedtar den eller ikke.
Vi skal fortsette å møte været med galgenhumor. Den er gratis, den virker, og den er en del av oss.
Men vi bør slutte å møte det med bare galgenhumor. Å stå han av er ikke det samme som å være forberedt.
