Og sånn går no dagan
Dette er en lederartikkel. Den gir uttrykk for Avisa Hemnes’ holdning.
Da jeg skrev forrige leder, var det med et håp jeg nesten trodde på selv: at juni regnet bort, men at sommeren ikke var over. Vi kunne ikke bestille sol, skrev jeg, men vi kunne bestemme oss for å møte opp og skape liv i kommunen vår likevel.
Fint sagt. Jeg står fortsatt bak ordene. Men værgudene leser tydeligvis ikke ledere i Avisa Hemnes. Allerede i juli ble det mørkt om kveldene, og jeg gikk og lurte på hvor alle de lyse sommernettene mine hadde blitt av.
Og det er ikke bare stemningsrapport, det er statistikk. Seljelia værstasjon i Elsfjord hadde, fra mai til juli, registrert ni dager over 20 grader, mot 20 alene i juli i fjor. August har, så vidt jeg vet, ikke bidratt med en eneste.
Jeg gjorde riktignok mitt beste for å «lage sommer selv». Jeg dro sørover for å finne varmen, og fant den – noen dager. Resten av juli tilbrakte jeg med å fyre i peisen og tenne stearinlys. Jeg orket ikke engang å ta ut min siste ferieuke. Jeg ble smådeprimert. Og sur. På ekte sur.
Så: positiviteten fra forrige leder tar jeg herved tilbake.
Nei, forresten. Det gjør jeg ikke. For poenget mitt den gangen var jo nettopp at vi ikke kan bestemme oss for sol, men vi kan bestemme oss for å møte opp for hverandre, uansett hva himmelen finner på. Det er bare det at jeg selv glemte å følge mitt eget råd. Og om jeg skal være ærlig, var det heller ikke overveldende mye å møte opp på i sommer.
I slutten av juli spurte jeg noen innbyggere hva de tenkte om sommerværet. Svarene var akkurat som forventet: værsjuke, drømmer om Sverige og Kroatia, lengsel etter altankaffe i solskinn. Men 98 år gamle Isak Lauvås var krystallklar: en bedre sommer enn denne kan man ikke få. «Nå er det grønt og fint overalt», sa han.
Kanskje avgjøres ikke en god sommer av gradestokken, men av hvem du spør. Isak har nok et poeng, i alle fall i prinsippet. Jeg er fortsatt like sur. Men nå er jeg i hvert fall sur med et snev perspektiv.
Uansett er været stort sett det eneste folk snakker om for tiden, og frasen som går igjen om og om igjen, er den samme: vi får håpe vi får en fin høst.
Og sånn går no dagan. Men om været er det som opptar mest av tankene våre nå, har vi nok mye å være glade for.
