Tilbake til hverdagen

Så er feiringen over for i år. Joda, det kommer nok flere feiringer, men ikke av grunnlovsdagen. Egentlig litt juks, for selve Grunnloven ble formelt vedtatt av Riksforsamlingen på Eidsvoll 16. mai 1814.

Dokumentet ble deretter datert og undertegnet dagen etter. Det er altså datoen for undertegnelsen vi feirer. Det var nå heller ikke slik at vi ble frie og selvstendige med en gang. Vi måtte jo slite med både dansker og svensker i lang tid før vi oppnådde full frihet.

Men dette glemmer vi lett under dagens feiring.
Så dagen feires med is og brus, og er ikke minst barnas dag.

Dessverre ble årets feiring mange steder preget av fulle ungdommer, ja helt ned til 14/15års alderen. Her må det nok noen endringer til, og jeg regner med at det blir tatt grep neste år. Før startet jo russefeiringa siste april, mens den nå startet 16. mai. Neppe noen grei dato, beklageligvis. Håper det skjer endringer her. Vi får se.

Så er det den gamle diskusjonen om hvorvidt bekransningen av minnestøttene burde finne sted på frigjøringsdagen 8. mai. En god tanke, men neppe realiserbar, ettersom dette er en vanlig dag, hvor folk flest er på arbeid. Derfor er det nok best å kombinere med nasjonaldagen. Ellers er markeringen ved støttene en aktivitet som absolutt bør mane til ettertanke. Mens krigene raser heftig rundt omkring i verden er det da mulig å sende varme tanker til alle de som ikke har det like fredelig som vi har det for tiden. Men framtida er usikker. Jeg ser at det i inneværende år skal lages evakueringsplaner for Finnmark fylke, og at disse planene skal utvides i 2027.

Ja, uroen kan fort utvikle seg til nivåer vi langt fra ønsker.
Så beredskap er et viktig ord i disse tider. Men det er nok ikke alt det er like enkelt å forberede seg på. Det kan fort skje ting man definitivt ikke er forberedt på. Grusomme ting. I krisetider er kommunikasjon viktig. For tiden har vi stort sett mobilen for hånden hele tiden.
Men hva hvis den ikke kan brukes? Hvordan får man informasjon da?
Hvor godt forberedt er vi på en slik situasjon? Dessverre hadde det nok blitt kaos.

Det som kanskje bekymrer meg mest er tilgangen på medisin. Langtfra gitt at medikamenter blir lett tilgjengelige. Skremmende for folk som trenger livsviktige preparater, hvis disse ikke er å få tak i.

Ellers var Glimtkampen en skikkelig skuffelse, på flere måter.
Temperatur er greit nok, men her ble det vel i meste laget. Har nok vært litt oppvask, ja. Absolutt nødvendig!