Om kraft, naturinngrep og utdanning
Dette er et leserinnlegg. Innholdet står for skribentens regning.
I en sak hos NRK leste jeg at det er gjort mer enn 14.000 inngrep i naturen i Norge siste fem år. Ingen andre land ødelegger så mye natur per innbygger som Norge, 10 ganger mer enn hva tilfellet er i Sveits for eksempel, ifølge NRK.
Hvordan kan vi produsere betydelige mengder kraft uten store inngrep i naturen?
Jeg har gjort meg noen tanker om hva vi kan gjøre her til lands for å snu litt på trenden.
• Oppgradere alle vannkraftverk.
• Montere solcellepanel på alle tilgjengelige tak.
Svenskene gjøre det, og har 10 ganger mer solenergi enn Norge.
• Utnytte overskuddsenergien fra datasentrene.
Bare Googles senter i Hedmark alene tilsvarer 600.000 husstander i overskuddsenergi. Utnytter man krafta fra alle datasentrene blir det formidabelt.
• Bygg ut biogass.
Utnytter man biogassanlegg for søppel og fiskeavføring fra oppdrettsnæringa, vil dette tilsvare strøm til flere millioner husstander.
Jeg tenker også at man bør innskrenke, eller stoppe utdanningen av uproduktive akademikere, sånn at samfunnet får betydelig mindre kostbart byråkrati. Da slipper vi kanskje slike nyheter som Radio Rana formidlet, om statlige toppledere som er gitt kjempestore lønnshopp, noen etter-regulert fra 1. januar 2024.
Hva blir resultatet dersom transportøren, søppelkjøreren, renholderen, montøren, sykepleieren eller butikkekspeditøren ikke utfører sin jobb? Hele samfunnet stopper totalt opp.
Dersom statsviteren, valgforskeren, trendforskeren eller retorikkeksperten ikke kommer på jobb merker vi kanskje ikke noe som helst.
Blant annet hører vi at det er flere direktører i helseforetakene enn intensivsykepleiere.
Produktive akademikere som leger, lærere, ingeniører og veterinærer er det mangel på. Disse trenger vi betydelig flere av, så ungdommer må oppfordres av de voksne og utdanne seg i disse retningene, og ikke til uproduktive akademikere.
Dagens trend vil på sikt stoppe all produksjon om det fortsetter i dette sporet. Ingen vil lenger utføre jobbene som samfunnet trenger.
Knut Pedersen,
Ranværing
