17. mai – og hva så?
Dette er et leserinnlegg. Innholdet står for skribentens regning.
Vi feirer Grunnloven 17. mai. Det er det god grunn til! Den sier noe om styreformen i Norge. Like viktig er verdiene den angir. For tida er det mange krefter som nører opp under misnøye og forstørrer skillene mellom folk. Grunnloven angir basisen for fellesskap og samfunn -det som gjør at vi finner sammen. Fellesskap er alltid i bevegelse. De må vedlikeholdes om de skal bestå, velges på nytt og på nytt. Styreformen er ramma for Norge – verdier og fellesskap handler om hva vi fyller ramma med.
Da Grunnloven ble vedtatt i 1814 bygde den blant annet på ideene fra den franske revolusjon i 1789: Frihet, likhet og brorskap. De ble formulert i et samfunn som i århundrer hadde hørt at “Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne.” (Galaterbrevet i Det nye testamente). § 2 i Grunnloven lyder “Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv. Denne Grunnlov skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene.”
Grunnloven angir skille mellom den utøvende makt (kongen og regjeringen), den lovgivende makt (Stortinget) og den dømmende makt (domstolene). Den slår også fast at lovene gjelder for alle, og at folk bare kan straffes etter dom og dømmes etter lov. Begrepet rettssikkerhet tenker vi kanskje ikke over så ofte, men det er viktig. Det innebærer at myndighetene bare kan gripe inn i våre friheter eller rettigheter dersom en lov sier at de kan det. Hvor viktig det er skjønner vi først når vi beskyldes for noe straffbart, når kommunen vil bygge vei der garasjen vår står, når vi blir bortvist fra skolen uten å få gi vår versjon av en hendelse eller når vi ikke får innsyn i ei utbyggingssak som er viktig for oss.
Alles like rettigheter kan dempe vår iver etter å skille mellom “oss” og “dem”. Demokrati handler ikke bare om valg og partier, men også om ytringsfrihet, trosfrihet og pressefrihet. Det handler om å stå opp for hverandres rettigheter og å bidra til å bygge meningsfulle fellesskap, også når vi er uenige om et og annet. Desinformasjon og ensidig misnøye kan brukes for å svekke demokratiet, bygge fiendebilder og ødelegge samholdet i samfunnet.
La oss feire Grunnloven 17. mai, og bidra resten av året til å videreutvikle dens prinsipper om fellesskap, demokrati, rettsstat og menneskerettigheter!
Svein Lindberg,
for fylkesstyret i Nordland Kristelig Folkeparti
