Avisa Hemnes
4 minutter lesetid

Påskemysteriet i redaksjonen – hvem la igjen egget?

Like før påske dukket det opp en uventet overraskelse på døra til Avisa Hemnes. En anonym giver, et påskeegg fullt av godsaker – og et kort som varmer mer enn vårsola. Men hvem står bak?

Det begynte som en helt vanlig arbeidsdag i redaksjonen. Kaffekoppen var fylt, nyhetstipsene trillet inn, og tastaturene klapret som de pleier. Men så – der, på dørhåndtaket – hang det noe som ikke hadde vært der før.

Ei veske.

Og oppi veska: et påskeegg.

Redaksjonen stoppet opp. Hvem i all verden…?

Egget ble forsiktig åpnet, og inni lå det alt som hører påska til: sjokolade, smågodt og søte overraskelser som raskt fikk stemninga til å løfte seg et par hakk. Men det var ikke bare godteriet som fanget oppmerksomheten. Innerst i veska lå det også et kort.

Med sirlig håndskrift sto det:
«Takk for jobben dere gjør, som samfunnsdebattanter, vaktbikkjer, nyhetsformidlere og alt det andre. Håper dere får en flott påske! Klem til dere alle.»

Og der startet mysteriet for alvor.

Hvem hadde vært innom? Ingen i redaksjonen hadde sett noe. Ingen hadde hørt noe. Veska hadde bare… dukket opp. Som en liten påskehilsen fra det ukjente.

Spekulasjonene lot ikke vente på seg. Kunne det være en trofast leser? En fornøyd tipsgiver? En tidligere intervjuobjekt som satte pris på dekninga? Eller kanskje er det så enkelt som at noen i nærmiljøet bare ville gi de fem i avisen en ekstra oppmuntring før høytida?

Kjenner noen igjen skriften? Kortet som fulgte med egget varmet redaksjonen – men den sirlig skrevne hilsenen gir få spor om avsenderen. FOTO: Rune Furuhatt

Det eneste lille sporet redaksjonen sitter igjen med, er håndskriften. Den er pen, rund og med en tydelig personlig stil – flere mener den heller mot det feminine. Men sikre kan de ikke være.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi har vridd hodene våre ganske godt, ler en av journalistene. – Men vi står fortsatt uten svar.

Det hele har likevel hatt en tydelig effekt: Smilene sitter løsere, praten går litt lettere, og påskestemninga kom snikende litt tidligere enn vanlig i år.

– Det er jo dette som er så fint med små lokalsamfunn, sier redaktør Knut Martinsen.
– Man vet aldri når noen setter pris på det man gjør.

Så hvem du enn er, du mystiske giver: Tusen takk. Du har ikke bare gitt redaksjonen noe godt i påskeegget – du har også gitt oss en historie å ta med oss inn i påsken.

Og kanskje, bare kanskje, dukker det opp et nytt mysterium neste år?