Når vi snakker om skolene våre, snakker vi om hvem vi er
Dette er et leserinnlegg. Innholdet står for skribentens regning.
Debatten om skolestrukturen i Hemnes river i mange av oss. Det er ikke rart. En skole er ikke bare et bygg med klasserom og timeplaner. Den er lyden av barn som løper ut i friminuttet. Den er dugnader, 17. mai-tog, foreldremøter, korpsøvelser og små hverdagsøyeblikk som former et helt lokalsamfunn. Den er et løfte om framtid.
Derfor gjør det vondt når vi må diskutere endringer. Men vi må også tørre å se sannheten i øynene: Dette handler ikke om dårlige skoler. Det handler om økonomi. Om en kommune som bruker mer enn den får inn. Om elevtall som synker. Om statlige krav som strammer til. Om at vi risikerer å svekke hele tjenestetilbudet hvis vi ikke gjør noe.
Det er et alvor som ikke kan ties bort.
Men samtidig finnes det et annet alvor – et som handler om hvem vi er som kommune, og hvilke steder som skal bære oss inn i framtida. Og her er det umulig å komme utenom Bjerka og Finneidfjord.
Dette er de to stedene som ligger nærmest i pendleravstand til Rana – det største arbeidsmarkedet for folk i Hemnes. Det er her mange familier velger å bosette seg nettopp fordi hverdagen går opp: kort vei til jobb, kort vei til fritidsaktiviteter, kort vei til skole. Hvis skolene forsvinner begge steder, tar vi bort noe mer enn et tilbud. Vi tar bort selve grunnlaget for bosetting i de mest attraktive pendlersonene vi har.
Og det stopper ikke der. Bjerka og Finneidfjord er også farmersteder – bygder som mater barn inn i skolene på Korgen og Hemnesberget. De er en del av et større kretsløp. Hvis disse bygdene svekkes, svekkes også de andre skolene på sikt. Det er en sammenheng vi ikke kan ignorere.
Derfor trenger vi et kompromiss. Ikke et nederlag for noen, men en løsning som gjør at vi både kan spare penger og bevare livskraften i bygdene våre. Det kan bety trinnvise endringer i stedet for brå kutt. Sambruk av bygg. Fleksible modeller der småtrinn beholdes lokalt. Klare garantier for aktivitet, nærmiljø og utvikling. Trygge transportløsninger. Og en vilje til å evaluere og justere etter noen år.
For til syvende og sist handler dette om mer enn tall i et budsjett. Det handler om barn som skal vokse opp i trygge omgivelser. Om familier som vurderer hvor de skal bo. Om bygder som vil leve videre. Om en kommune som må stå støtt – ikke bare i dag, men i tiårene som kommer.
Vi må klare å holde fast ved den riktige fortellingen:
Dette handler ikke om dårlige skoler, dårlige lærere eller dårlige bygder. Det handler om å bruke pengene smartere – og samtidig ta vare på de stedene som holder Hemnes levende.
Og nettopp derfor tror jeg at en løsning med en felles 1.–7.-skole for Finneidfjord og Bjerka er det beste alternativet slik situasjonen er nå. Det er en modell som både kan gi økonomiske besparelser og samtidig bevare grunnlaget for bosetting, tilhørighet og framtidstro i de to viktigste pendlersonene våre. Det er ikke perfekt. Ingen løsning er det. Men det er et kompromiss som både hjertet og hodet kan leve med – og som gir Hemnes en reell mulighet til å stå sterkere i årene som kommer.
Torstein Evensen
Bjerka
