Hver dag forsvinner et lite stykke norsk natur
Dette er et leserinnlegg. Innholdet står for skribentens regning.
Hver dag forsvinner bit for bit av norske skoger, svaberg og fjell til fordel for bussparker, næringsparker og datasentre. Ingen har kontroll.
Da hyttefolket i Vanvikan, nord for Trondheim, fikk vite at kommunen ville omregulere hytteområdet til industri hadde klagefristen gått ut. Om kommunen får gjennom planen, kan svaberg bli sprengt og skogen jevnet med jorden. Ikke bare mister folk i nærområdet naturområder som har gitt minner til generasjoner. Arter kan gå tapt og nok et lite stykke naturmangfold vil viskes ut av kartet.
Over hele landet skjer en slik stille nedbygging av natur. Hver eneste dag.
En lovløs naturpolitikk
Det er ingen avgift på å bygge ned natur. I de aller fleste tilfeller er det billigere å bygge ned natur enn å bygge på et gammelt fabrikkområde eller en forlatt fotballbane.
Da Ruter skulle bygge nytt bussanlegg i Asker, falt valget på et område med rødlistede arter og gamle, hule eiketrær. Toppen av kollen som utgjør området skal sprenges og 10.000 lastebillass med stein skal fraktes ut. I stedet for å velge den gamle fotballbanen som ligger et steinkast unna, velger Ruter å bygge ned naturen.
Hvem er ansvarlig? Ikke myndighetene i alle fall.
Regjeringen nekter å utrede nasjonale regler som kan stanse naturinngrep. De mener dette er kommunenes ansvar, men kommunene sitter ikke med en nasjonal oversikt over naturnedbygging.
Naturnasjonen Norge har ingen reguleringer som beskytter nærskoger og truede arter mot nedbygging.
Den usynlige raseringen
For fastboende og hyttefolk i Vanvikan vil tapet av naturen være en stor sorg. For dem som aldri har satt sin fot i Vanvikan, er naturtapet usynlig. Men for naturen som helhet har disse små inngrepene store konsekvenser.
Når natur forsvinner bit for bit, mister vi dyrebare og truede arter. Mange arter lever i et samspill. Uten brennesle vil det for eksempel gå hardt utover sommerfugler som dagpåfugløye, admiral og neslesommerfugl. Deres larver er avhengige av å vokse opp på nesler.
Restaurering av natur er heller ikke gjort i en håndvending. Hvordan skal man for eksempel erstatte flere hundre år gamle eiketrær?
Lokale kriser med nasjonale løsninger
Nedbyggingen av norsk natur foregår stykkevis, men det er bare når vi står samlet at vi kan stoppe den. Derfor krever WWF Verdens naturfond at regjeringen begynner arbeidet med å stoppe den ukontrollerte nedbyggingen av naturen vår.
Skal man bygge nye prosjekter, må det skje der naturen allerede er bygget ned. Og det skal koste å bygge ned natur, så man tenker seg om to ganger før man sender anleggsmaskinene inn i skogen.
I Vanvikan klaget hytteeierne da de ble klare over byggeplanene. Inntil regjeringen innfører nasjonale regler, må vi beskytte naturen vår selv. Det gjør vi ved å følge med på kommunens byggeplaner, protestere mot unødvendig rasering av natur og holde politikerne ansvarlige for manglende handling.
Karoline Andaur,
generalsekretær i WWF Verdens naturfond
