Frykter ROBEK-ras
Opptil 100 kommuner kan havne på ROBEK-lista innen 2027. Nå retter både Senterpartiet og Rødt i fylkestinget kritikk mot Kommunekommisjonens første utredning, som denne uka behandles i fylkestinget.
Det er Nordland fylkeskommune som omtaler dette i ei pressemelding.
Analyser blant annet fra KLP (Kommunal landspensjonskasse) anslår at mellom 80 og 100 kommuner kan stå i økonomisk krise innen 2027. Allerede i dag er 27 kommuner på ROBEK-lista. Det er bakteppet når Kommunekommisjonen nå legger fram sin første delutredning. Denne uka skal fylkestinget debattere saken og gi sin høringsuttalelse.
– Kommunene er grunnmuren i velferden og folkestyret. Vi i Senterpartiet støtter kommisjonen i at mer penger til kommunene bør komme som frie inntekter, sier gruppeleder for Senterpartiet i fylkestinget, Anette Amalie Åbodsvik Bang.
– Vi støtter også mindre statlig detaljstyring og større lokalt handlingsrom, legger hun til.
Samtidig advarer hun mot å gå for langt.
– Tiltak som å fjerne øremerkede tilskudd kan få uheldige konsekvenser, særlig for distriktskommuner. For Senterpartiet er det ekstra viktig at den øremerkede tilskuddsordningen til veterinærdekning både opprettholdes og styrkes, sier Åbodsvik Bang.
Vil beholde grunnskoletilskuddet
Senterpartiet sier også klart nei til å fjerne grunnskoletilskuddet.
– Å fjerne dette tilskuddet er et håpløst forslag. Det legger til rette for mer sentralisering, ikke en bærekraftig kommunesektor. Grunnskoletilskuddet er et viktig distriktspolitisk virkemiddel som sikrer utdanningstilbud i hele landet, sier Åbodsvik Bang.
Hun mener samarbeid er bedre enn tvang.
– Interkommunalt samarbeid og regionale fagmiljøer er langt bedre enn å lokke eller presse kommuner inn i sammenslåing. Økonomiske ordninger som i praksis tvinger små kommuner til å slå seg sammen, gir ikke mer bærekraft, sier hun.
– Svarer ikke på kommunekrisen
Rødts gruppeleder i fylkestinget, Synne Høyforsslett Bjørbæk, er tydelig skuffet over utredningen.
– Vi forventet en utredning som tok utgangspunkt i den faktiske kommunekrisen. I stedet handler den om avregulering og færre statlige krav, sier hun.
– Det grunnleggende spørsmålet står ubesvart: Hvorfor har kommunene for lite penger til å løse oppgavene sine? En bærekraftig kommunesektor forutsetter at kommunene faktisk har ressurser. Ingen effektivisering kan veie opp for år med systematisk underfinansiering, sier Bjørbæk.
Flere oppgaver – for lite penger
Rødt peker på at utviklingen har pågått over lang tid.
– Kommunene har fått stadig flere oppgaver uten at pengene har fulgt med. Staten tar inn mesteparten av skatteinntektene, men sender for lite tilbake til kommunene der tjenestene leveres. Dette er et politisk valg, gjort av flere regjeringer over mange år, sier hun.
– Resultatet ser vi nå: høyere sykefravær, dårligere tjenester og kommuner som risikerer ROBEK bare fordi de vil drive forsvarlig. Kommunekommisjonen erkjenner at handlingsrommet er blitt mindre, men foreslår å fjerne forpliktelser i stedet for å gi mer penger. Det er som å løse en gjeldskrise ved å slette regnskapet, sier Bjørbæk.
Rødt mener løsningen er klar.
– Kommunene må få økte frie inntekter. Nye oppgaver må fullfinansieres. Inntektssystemet må bli mer omfordelende, med sterkere skatteutjevning og større vekt på sosiale forhold. Kommuneøkonomi må være hovedtema i det videre arbeidet, sier Rødts gruppeleder.
