Aprilsnarr – en tradisjon med røtter i både opprør og latter
Hvert år den 1. april fylles både aviser, sosiale medier og vennegjenger med små og store bløffer. Aprilsnarren er en av de mest seiglivede tradisjonene vi har – men hvor kommer den egentlig fra, og hvorfor lar vi oss fortsatt lure?
Historien bak aprilsnarr er langt fra entydig. En populær forklaring peker mot Frankrike på 1500-tallet, da nyttårsfeiringen ble flyttet fra våren til 1. januar. De som fortsatte å markere nyttår rundt vårjevndøgn, ble gjort til latter – blant annet ved at man forsøkte å feste en papirfisk på ryggen deres, en såkalt «aprilfisk».
Samtidig finnes det eldre spor. Allerede i Romerriket var vårens festperioder preget av kaos og rollebytte: regler ble satt til side, og folk spilte hverandre puss. Slike tradisjoner kan ha fungert som en slags sosial ventil – en dag der det var lov å snu verden på hodet.
Mygg
I Rælingen, der det var uvanlig lite mygg i fjor, melder kommunen på sin Facebook-side at man har vedtatt å plassere ut 1.000 myggklekkerier på offentlige plasser og i private hager.
– Vi må sørge for en bærekraftig myggbestand i Rælingen, sier «Ulf Stikkestad», ifølge innlegget nyansatt leder for Myggsommer-prosjektet. Han lover at der kommunen rekvirerer plass for myggklekkeri i privathager, vil tre flasker myggspray deles ut som kompensasjon.
Klimavennlig utrykning
I Trøndelag politidistrikt vil man bytte ut 50 prosent av patruljebilene med elsparkesykler utstyrt med blålys og sirene for å rykke ut raskt, stille og klimavennlig, ifølge Politiets Nettpatrulje Trøndelag. De har en makshastighet på 35 km/t. Det vil også komme elsparkesykler med langdistansekapasitet for å dekke hele distriktet.
– Ved lengre utrykningsvei vil vi være avhengig av å stoppe hos publikum for hurtiglading, skriver politiet.
Trøndelag brann- og redningstjeneste følger opp med å vise sirenen på sin nye brannbil, med den lyden som får trøndere til å flytte seg raskest: Måkeskrik.
Krever russelåter på nynorsk
Noregs Mållag går ut med et krav om at 50 prosent av russelåtene bør være på nynorsk.
– Skal ein først syngje om fyll, tvilsom seksuell kultur og unge menneske med gamalt kvinnesyn, bør ein gjere det på nynorsk også, uttaler styreleder Peder Lofnes Hauge på lagets sosiale medier.
Skiforeningen har merket seg den bitre avisdebatten om skiløperes atferd i løypene rundt Oslo og rykker ut med et forbud fra neste sesong:
– Vi har lyttet til dere. Nå er det slutt på den ødeleggende plogingen i bakken ned fra Kikut. Den som blir tatt i å ploge, vil bli ilagt en bot.
Datingappen John Dear
Flyselskapet Norwegian tilbyr en helt annen måte å ta av på: «Single Seats», som vil koste 69 kroner å booke og plasserer deg ved siden av en annen singel. «Kanskje du finner kjærligheten i lufta», lokkes det med på Facebook.
– Vi har tross alt brukt over tjue år på å bringe mennesker sammen – dette er bare en litt mer … direkte variant, sier kommersiell direktør i Norwegian, Magnus Thome Maursund, i en pressemelding.
Også Felleskjøpet Agri trår til for kjærligheten og lanserer datingappen «John Dear» – der ensomme (gård) brukere kan filtrere på alt fra maskinpark og dyretall til interesser og geografi. «Slik sikrer vi at du finner noen som virkelig passer inn på tunet», loves det i posten.
Binders til bedrag
Hjemmefrontmuseet i Oslo startet dagen med et «unikt tilbud» i museumsbutikken – om å kjøpe binders, i sin tid symbol på samhold under okkupasjonen, til 40 kroner stykket. Møtte man opp i resepsjonen og sa «samhold og sluttede rekker», fikk man 10 kroner i avslag.
Bindersene stammet fra esker som i 1942 ble sendt fra Den norske legasjonen i Stockholm og sendt med kurer til Norge, der bindersmangel hadde oppstått.
Man fryktet ifølge museets post at «et synkende antall synlige binders i jakkeslag, spesielt i hovedstaden, ville få en negativ psykisk smitteeffekt og påvirke det samholdet folk forsøkte å opprettholde».
Tøffe tider
Aprilspøktradisjonen har tradisjonelt ført til oppfordringer om årvåkenhet rundt om i norske medieredaksjoner.
Men avisen BT publiserte onsdag morgen likevel en kort nyhetssak med det gledelige budskap om at laksemilliardær Gerhard Meidell ville finansiere et nytt svømmebasseng på Stord med 500 millioner kroner. «Basert på pressemeldingen ble en kort nyhetssak publisert kl. 05.46. Det viste seg å være en aprilspøk», skriver avisen.
– Vanskelig å gardere seg helt når offisielle talspersoner bevisst går inn for å lure mediene, sier nyhetsredaktør Liv Solli Okkenhaug i BT til Stord24.
Aviser og medier kom selv tidlig på banen når det gjaldt slike lurerier, ifølge Store norske leksikon på nett: Allerede 1. april 1936 skrev en avis på Hawaii om et oppsiktsvekkende historisk funn av et vikingskip, til det i slutten av artikkelen sto at innskriften i skipets stavn kunne tolkes til «aprilsnarr».
Berømt er Aftenpostens lureri i 1950, som gikk ut på at Vinmonopolet hadde gått tom for flasker – men at man kunne stille med bøtte og få kjøpt inntil 5 liter avgiftsfri vin svært billig.
Sleggefett
Også i Norge har skikken lange røtter. Her kunne aprilspøkene like gjerne dukke opp litt senere på våren, og offeret fikk navn som «maikatt» eller «maigås». Klassikeren var å sende noen ut på håpløse oppdrag – som å hente «sleggefett» eller «stripete maling».
I dag lever tradisjonen videre i beste velgående, men har fått nye former. Der man før lurte naboen over dørstokker, er det nå mediehus og bedrifter som konkurrerer om de mest kreative – og troverdige – aprilspøkene. Samtidig har noen redaksjoner de siste årene valgt å droppe spøkene helt, i frykt for å undergrave tilliten.
Likevel er det noe tidløst ved aprilsnarren. Kanskje handler det om behovet for å le litt av hverandre – og oss selv – akkurat idet våren er i ferd med å våkne. Eller kanskje er det bare så enkelt som at vi aldri helt lærer.
Uansett: Blir du lurt i dag, er du i godt selskap.
Her er noen gode spøker fra årets 1.april:
Og selvsagt hadde også vi i Avisa Hemnes vår egen vri på tradisjonen. For dem som ikke allerede har avslørt det; det dreide seg om kirkene i kommunen …
