Skal Hemnes gamble på KI?
Dette er et leserinnlegg. Innholdet står for skribentens regning.
Kjære lesere,
I Hemnes kommune står vi overfor to store industrielle prosjekter: Fuellas produksjon av grønn ammoniakk og Aker Nscales KI-datasenter i samarbeid med OpenAI. Begge krever enorme mengder kraft, men de er vidt forskjellige i risiko, soliditet og langsiktig verdi for lokalsamfunnet.
Vi må ikke la OpenAI, Aker Nscale eller KI-hype diktere kommunestyrets vurderinger. Erfaringen fra Terrasaken viser faren ved å overse risikoer. Der ble advarsler om subprime-obligasjoner nedtonet i kommunikasjonen med kommunen, selv om krisen var godt omtalt i media. Da finansieringsviljen tørket inn, rammet det norske kommuner hardt.
OpenAI investerer kolossale summer – i februar 2026 hentet de inn 110 milliarder dollar fra investorer som Amazon, Nvidia og SoftBank. Likevel er inntektsgrunnlaget usikkert. Selskapet har høye driftskostnader og massive tap; anslag viser at de kan brenne gjennom hundrevis av milliarder før eventuell lønnsomhet. Nvidia leverer GPU-ene som driver KI-sentrene, og nye generasjoner kommer hvert annet år med bedre ytelse og lavere energiforbruk. Aker Nscales rolle er å bygge og drifte datasentre som produserer AI-tokens – valutaen i KI-verdenen – til OpenAI-modeller som ChatGPT.
Konkurransen er knallhard: DeepSeek, Gemini, Claude og Copilot presser prisene på tokens nedover. Datasentre må stadig fornye GPU-ene, som er den største investeringen. Noen aktører forlenger avskrivingstiden til 5–6 år for å skjule manglende lønnsomhet, men det er urealistisk når teknologien utvikler seg så raskt.
Utviklingskostnadene eksploderer: ChatGPT-3 kostet rundt 50 millioner dollar, GPT-4 rundt 500 millioner, og GPT-5 skal ha kostet milliarder – uten å bli markant bedre enn forgjengeren ved lansering. Konkurrentene har tatt igjen forspranget, og OpenAI kan ha nådd en skaleringsgrense.
Michael Burry, kjent fra subprime-kollapsen i 2008 der han tjente stort på å shorte boblen, advarer nå mot en AI-boble. Han har posisjonert seg mot selskaper som Nvidia og Palantir. En analyse fra et research-firma (omtalt høsten 2025) hevder at AI-boblen allerede er 17 ganger større enn dotcom-boblen fra år 2000 og 4 ganger større enn subprime-boblen fra 2008. Likhetene med tidligere kriser er klare: Når finansieringen tørker inn, kollapser oppblåste verdier raskt.
Sammenlign med batteri-eventyret: Freyr på Mo i Rana står som et tomt skall, Northvolt i Sverige er konkurs, og Morrow i Arendal sliter. Fallende priser (lik token-priser i KI) gjorde videre utbygging umulig. Hvis AI-boblen sprekker, risikerer vi et halvferdig datasenter, mens overskuddskraften trekkes tilbake av Statnett. Aker Nscale må reise finansiering på rundt 100 milliarder i et stadig usikrere kredittmarked.
Fuella fremstår mer solid: Eierne er robuste, med god kapitaltilgang. Selv om det sies at Hemnes står i et fritt valg, er det ikke tilfelle. Kraften er allerede allokert. Velger vi bort Fuella, omfordeler Statnett energien – og det er ingen garanti for at lokale eller modne prosjekter prioriteres. Fuella (og tidligere Fortescue) har investert betydelig (titalls millioner) i utvikling. Å droppe dem nå virker useriøst og kan svekke tilliten til fremtidige prosjekter.
Når det gjelder arbeidsplasser: KI-sentre krever minimalt med folk i drift – hovedsakelig renhold og teknisk vedlikehold av defekte komponenter. Annet vedilikehold blir ofte utført remote fra sentraliserte driftssentre der høyere kvalifisert personell sitter. Fuellas ammoniakkproduksjon krever derimot tilstedeværende drift og vedlikehold på stedet. I driftsfasen blir lokale arbeidsplasser trolig ganske like. Byggefasen engasjerer store entreprenører i begge tilfeller, med begrenset lokalt innhold.
Til slutt: Den nylige utviklingen rundt militær bruk av KI er urovekkende. Anthropic nektet Pentagon å bruke Claude til masseovervåkning av egne borgere eller autonome våpen (drapsroboter). 27. februar 2026 avsluttet forsvarsminister Pete Hegseth samarbeidet og betegnet Anthropic som en «supply chain risk». Samme periode inngikk OpenAI en avtale med Pentagon uten de samme absolutte grensene. Det handler om desperasjon og mangel på moral.
Som far til barn i vernepliktig alder finner jeg dette dypt problematisk. Selv om OpenAI hevder å følge norske og europeiske lover, er det illusorisk å tro at moralske grenser holder hvis amerikanske myndigheter presser. Vil vi ha et KI-miljø i Hemnes som samarbeider uten skrupler på områder som masseovervåkning eller autonome våpen?
Hemnes fortjener prosjekter med lav risiko, solid økonomi og reell lokal verdi. Fuellas grønne ammoniakkprosjekt virker tryggere og mer bærekraftig enn et KI-datasenter knyttet til en usikker boble.
Med vennlig hilsen,
Nils Hellem
