Ikke vent på sola
Dette er en lederartikkel. Den gir uttrykk for Avisa Hemnes’ holdning.
Våren kom tidligere enn vanlig i år. Sjeldent har vi bare plener i mars, og etter fjoråret – hvor vi også hadde lite snø, hadde man kanskje forventet noe annet enn det vi har fått av vinter i år. Heldigvis er påsken tidlig, og de som skal til fjells kan i hvert fall nyte den siste snøen før den er helt borte. Vi kan selvsagt ikke avskrive vinteren helt – det kan tross alt hende vi går imot en kaldt og snøfylt april?
Vi må ikke glemme at det bare er seks år siden vi hadde så store snømengder på denne tiden av året, at det var utfordrende å få bukt med den. Her er preferansene veldig forskjellige. Noen går hele vinteren og venter på sommer, mens andre nyter vinteren mens vi har den, og foretrekker at det er nok snø til at man får stå på ski, kjøre skuter, ake med barna og fiske på isen.
Hos de fleste er nok våren alltid velkommen når den måtte ankomme, men en klok kvinne (og kollega) sa en gang at vi må lære oss å sette pris på alle årstidene. Selv om vi har veldig mye vinter, og en kortere sommersesong, så har vi stort sett mange fine dager i løpet av alle fire årstidene. For hva er vel livet hvis vi bare går og venter på det som kommer, og ikke nyter det vi har nå? Og etter en lang vinter smaker de første solstrålene og varmegradene enda bedre, som om vi har fortjent det litt ekstra.
En ting er i hvert fall sikkert, og det er at vi ikke kan planlegge hva vi får av vær, men vi kan tilpasse oss det været vi har og gjøre det beste ut av det. Hvis man først kommer seg ut, angrer man sjeldent. Selv om det bare er snakk om en liten spasertur med hunden i nærmiljøet.
Her er ofte barna litt flinkere enn oss voksne. Selv har vi en fireåring hjemme, som helst vil «UT! UT! UT!» (litt som Ronja Røverdatter) på ettermiddagene, selv om det striregner og hun har vært ute store deler av dagen i barnehagen. Da har vi foreldre to valg: Vi kan si «Nei, det er så dårlig vær», og indirekte lære barnet at det er best å unngå muligheten for å bli våt og kald. Eller: vi kan kle oss etter været, dra ut og hoppe i sølepytter sammen, og kjenne på hvordan vinden biter i kinnene. Barn tåler ofte godt å ha litt kalde fingre og våte sko i korte perioder, så lenge de har det gøy. Og er det ikke litt lærdom i å kjenne på at det går helt fint å ikke være varm og tørr til enhver tid?
Kanskje er det nettopp der nøkkelen ligger – i å senke skuldrene litt og møte både regn, slaps, sol og snø med samme innstilling som barna: nysgjerrighet og glede. Årstidene kommer og går uansett, men hvordan vi velger å oppleve dem er opp til oss. Kanskje blir livet litt rikere om vi slutter å vente på det perfekte været – og heller går ut og tar del i det vi faktisk har.
