Fellesskap i medvind og motvind
Dette er en lederartikkel. Den gir uttrykk for Avisa Hemnes’ holdning.
Ukas avis er i stor grad preget av gladsaker. Det er godt å se at det er både liv og utvikling i kommunen vår, og at vi har mange dyktige folk som vi kan ta av oss hatten for. Noah Karlberg er en av dem. Den unge mannen har over 600 dugnadstimer på folkehjelpshytta på Korgfjellet, som nå er klar til innrykk i påsken.
Men først står vinterferien for tur, velfortjent for alle elevene som har regnet så hjernen knaket, skrevet så blekket sprutet, og brukt ChatGPT med måte de siste ni ukene. Det ryktes heldigvis om mange fine skoledager før ferien kommer. Torsdag møtes både Korgen og Bleikvassli skole i alpinbakken i Bleikvasslia. Nylig var det matematikkens dag på Korgen sentralskole, hvor også 7. klasse fra Bleikvasslia deltok. Fine muligheter for Bleikvassli-elevene å få bli bedre kjent med sine potensielt fremtidige klassekamerater.
I Korgen har også de kommende førsteklassingene begynt å besøke skolen, for en best mulig overgang fra barnehagen. Til høsten blir det elever som har gått barnehagen i Bleikvasslia og på Bjerka å finne blant denne gjengen, og da er det kanskje ekstra viktig med denne tilvenningen.
For Bjerka og Finneidfjord ligger det mye spenning i lufta akkurat nå. Forslaget om en felles skole på Finneidfjord har blitt sendt på høring, og kommunen ønsker tilbakemelding på om det er ønskelig at de videre skal gå på Hemnesberget eller i Korgen fra 8. klasse. For noen er det selvsagt at ting blir som før, hvor elever fra Finneidfjord drar til Hemnesberget etter 7. klasse, mens andre mener det mest fornuftige er å satse på den nye ungdomsskolen i Korgen.
Spørsmål som dukker opp i den forbindelse, handler om potensielle konsekvenser ved de ulike alternativene. Hvis det ikke lenger er elever fra Bjerka som går i Korgen, vil bussen imellom de to tettstedene slutte å gå? Kommer mange fra Bjerka til å heller søke barna sine til Korgen i stedet for Finneidfjord, slik at de unngår et ekstra skolebytte?
Forhåpentligvis kommer det inn mange gode høringssvar, og man ender opp med en løsning som flest mulige er fornøyde med, og ikke minst – løsningen som er best for barna.
Uka har vist oss hva vi får til når vi står sammen. Det håper vi også preger skoledebatten. Til syvende og sist handler det ikke om geografi, men om barnas hverdag. La oss sørge for at den blir så god som mulig.
