Debattkulturen i Hemnes
Dette er et leserinnlegg. Innholdet står for skribentens regning.
Hva skjer når vi får et leserbrev på trykk i Avisa Hemnes? Hvordan blir vi lest, og hva slags respons får vi?
I den fantastiske romanen Jakobsbøkene, sier nobelprisvinner Olga Tokarczuk at vi kan finne fire typiske lesere: svampen, trakten, dørslaget og silen.
Svampen suger til seg alt, men klarer ikke å trekke ut det viktigste. Trakten lar alt renne rett gjennom, inn ene enden og ut den andre. Dørslaget slipper vinen gjennom, og beholder bare slammet. Silen skiller ut klinten, slik at den spiselige hveten blir igjen.
Sånn er det ja, også når et leserbrev blir lest.
Noen bruker trakten, skummer gjennom teksten og får ikke med seg noe – mens andre velger svampen, leser alt, men griper ikke poenget.
Verst er de som bruker dørslaget. De samler på skjeve ord og dumme formuleringer, for sånt kan misforstås. Dermed kan de skape en feiltolkning, og rope ut «han sa faktisk dét!». Hvorpå trakt- og svamp-brukerne kaster seg med, slik at fjæra raskt blir til fem høns, med sure diskusjoner om alt annet enn temaet.
Derfor vil jeg nå bare si tusen takk til deg som velger silen, på søk etter det viktige i teksten. Du leser for å forstå, er enig eller uenig, og utfordrer til hard men saklig diskusjon. Det blir meningsfulle debatter av sånt. De fleste er ikke som deg, men desto viktigere er dine bidrag.
Så kan vi jo tilføye at joda, når ting først har gått galt, når diskusjonen har sporet av og irritasjonen bobler, ender vi alle med å bruke trakt og dørslag. Men, hva om vi prøver å hente fram silen, helt fra starten? Da unngår vi avsporingen, og skaper isteden et grunnlag for konstruktiv diskusjon.
«You may say I’m a dreamer, but I’m not the only one. I hope some day you’ll join us, and the world will be as one.» (Imagine, John Lennon)
Med debattglad hilsen
Svein Hammer
