Hvor er bekymringen for kvaliteten i Hemnes-skolen?
Dette er et leserinnlegg. Innholdet står for skribentens regning.
Som leder i Utdanningsforbundet Hemnes og engasjert i skoleutvikling i kommunen, kjenner jeg på en følelse av tristhet og oppgitthet etter å ha fulgt kommunestyrets behandling av sakene «Framtidens Hemnes» og budsjett og økonomiplan for 2026–2029. «Framtidens Hemnes» ble behandlet dag 1, budsjettet dag 2. Det er for meg uforståelig at ikke én eneste kommunepolitiker uttrykker bekymring over at det i budsjettforslaget vedtas å kutte 11,5 stillinger i skolen.
Ikke én eneste kommunepolitiker gikk på talerstolen for å problematisere dette. For oss som jobber i skolen, betyr disse dramatiske kuttene mye for kvaliteten i undervisningen, læringsmiljøet og elevenes mulighet for å lykkes. Man kan nesten begynne å lure på om kommunepolitikerne har glemt at de både er skoleeier og arbeidsgiver?
Det som kanskje undrer mest, er kontrasten mellom de to møtedagene. Under behandlingen av «Framtidens Hemnes» på dag 1 uttrykte flere politikere stor bekymring for svake resultater for elevene i Hemnes. Det ble vist til svake resultater på nasjonale prøver, standpunkt og eksamen. Svaret de samme politikerne kom med var at «noe må gjøres», og løsningen som ble foreslått da var å legge ned skoler. Hvorfor det å samle flere elever i klasserommene skulle gi bedre kvalitet på undervisningen, er uklart. Det virker nok dessverre som om det handlet mer om å finne argumenter for skolenedleggelse enn om å faktisk høyne kvaliteten.
Utdanningsforbundet har i høringsinnspill vist til at økt elevtetthet i klasserommet ikke fører til bedre undervisning. Læring skjer gjennom gode relasjoner (tillit, kommunikasjon og gjensidig respekt). Når én lærer får ansvar for flere elever, øker antallet relasjoner læreren skal håndtere dramatisk.
Dette er ikke bare vår påstand, men godt dokumentert av professor Erik Irgens. Han har nylig vist i Utdanningsnytt hvordan seks flere elever i en klasse gir læreren ansvar for 111 flere relasjoner! Når lærertettheten går ned, blir det mindre tid til hver enkelt elev. Dette vil nødvendigvis gå ut over kvaliteten på undervisningen, og vil neppe bidra til bedre resultater på de nasjonale prøvene politikerne er så opptatt av.
Så hvorfor er ikke politikerne bekymret for et kutt på 11,5 stillinger i skolen? Det er i alle fall vanskelig å tro at det i seg selv vil føre til bedre undervisning. Kuttene vil svekke læringsmiljøet til alle elevene i Hemnes og lærernes mulighet til å gjøre en god jobb. I tillegg vil de yngste lærerne, de som skulle være lærere i Hemnes i lang framtid, bli de som må finne seg et annet arbeid i en annen kommune fordi Hemnes ikke har lærerjobb til dem.
Så får man bare håpe at politikerne ikke blir forbauset om det skulle vise seg i framtiden at elevresultatene i Hemnes ikke blir bedre. Utdanningsforbundet savner politikere som hadde turt å si ifra om slike ting i kommunestyret, og som ønsket å sette kvaliteten i skolen først.
Når vi svekker skolen, svekker vi også framtidsmulighetene for hele lokalsamfunnet. Det er i klasserommet vi legger grunnlaget for framtidens samfunn. Gode skoler gir oss trygge, kompetente og kreative voksne. Mennesker som kan bidra til fellesskapet, løse utfordringer og skape nye muligheter for både Hemnes kommune og Norge.
Trygve Svenning,
lokallagsleder/hovedtillitsvalgt Utdanningsforbundet Hemnes
